Over nyttår skal Høyesterett behandle en sak som gjelder tilbakebetaling av advokatsalær. Bakgrunnen er en tvist mellom Danielsen & Co og Per Danielsens tidligere klient Rondeslottet AS.

Det er Danielsen som har anket saken til Høyesterett, etter at lagmannsretten i vår kom til at den fakturerte tidsbruken var «åpenbart uforholdsmessig».

Les: Per Danielsen tapte i lagmannsretten - må tilbakebetale én million til klienten

Klienten hadde allerede betalt over tre millioner kroner, og Borgarting påla Danielsen å tilbakebetale rundt 1,3 millioner kroner, inkludert forsinkelsesrente til dags dato.

Annonse

Er du jurist, revisor, økonom eller samfunnsviter med stor tallforståelse; se hit!

20 timer på et døgn

Retten fremhevet at Danielsens timesats på 3600 kroner pluss mva signaliserte en høy kompetanse på feltet, «som må forventes å gjenspeile seg i kostnadseffektiv utførelse av arbeidet». En av opplysningene lagmannsretten deretter la til grunn, og reagerte på, var at det på flere datoer i 2018 var fakturert mellom 20 og 22 timer per dag.

Om dette uttalte Per Danielsen til Rett24 i mai at det aldri ble fakturert 20 timer per dag, og at det var flere fra firmaet involvert. Han mente lagmannsretten hadde misforstått. Danielsen vil i dag tilføye at de 20 timene gjelder en åpenbar feilregistrering.

– Vi jobbet i innspurten med å lage anketilsvar til Høyesterett i sak vi hadde vunnet i lagmannsretten for klienten vår. Når vi etterpå så på registreringen, var timer fra to dager registrert på en dag, sier Danielsen.

I kjølvannet av dette har ankemotparten, Rondeslottet AS, villet undersøke hvem andre fra firmaet som var involvert. De har derfor krevd fremlagt fakturaer fra advokater og andre som har bistått Danielsen & Co med de aktuelle sakene. Forberedende dommer i Høyesterett, Arne Ringnes, skriver:

«Grunnlaget for kravet om bevistilgang er – slik saksforberedende dommer forstår det – at dokumentene kan belyse om det har skjedd feilfakturering, og at dette i tilfelle kan ha betydning for vurderingen av om det er grunnlag for tilbakebetaling.»

Per Danielsen har til nå motsatt seg å fremlegge de aktuelle dokumentene, under henvisning til at disse ikke er relevant for det Høyesterett skal behandle, nemlig tilbakebetalingsplikten.

– Vilkårene oppfylt

– Det ble under ankeforhandlingene for lagmannsretten gitt en utførlig redegjørelse for denne bistanden. Spørsmålet nå er om denne redegjørelsen skal suppleres med fakturaer fra de som har bistått, forteller advokat Erlend Haaskjold fra Schjødt, som representerer Danielsen & Co for Høyesterett.

– Når vi har ment at det ikke foreligger plikt til fremleggelse, bygger dette på at anken på det aktuelle punktet bare er tillatt fremmet for så vidt gjelder rettsanvendelsen ved spørsmålet om tilbakebetalingsplikt.

Dommer Arne Ringnes er ikke enig, og viser til at det å få tilgang til et dokumentbevis, ikke er det samme som at beviset til syvende og sist vil bli tillatt fremlagt i forhandlingene:

«Til ankende parts anførsel om manglende relevans, bemerkes at utgangspunktet ved henvisning til Høyesterett er at tvisteloven ikke gir hjemmel for å begrense innsigelser fra ankemotpartens side innenfor rammen av de(t) spørsmål som er henvist, jf. Rt-2004-675 avsnitt 17 og Rt-2015-545 avsnitt 54.

Saksforberedende dommer mener at vilkårene for bevistilgang er oppfylt, og at tilgangen skal gjennomføres ved at dokumentene sendes direkte til ankemotpartenes prosessfullmektig. Fristen settes til 24. november 2021.

Hvorvidt bevisene, eventuelt nytt påstandsgrunnlag, skal tillates ført etter tvisteloven § 30-7, kan først avgjøres dersom ankemotpartene påberoper seg dette etter at det er gitt tilgang til bevisene. Avgjørelsen skal da treffes av ankeutvalget, jf. tvisteloven § 30-7 første ledd andre punktum.»

Rondeslottets prosessfullmektig, advokat Peter Hallsteinsen fra CMS Kluge, sier til Rett24 at hans klient ikke ønsker å kommentere hverken begjæringen eller den ferske beslutningen.

Bruken av RGA

Den underliggende saken, som salæret stammer fra, dreide seg om en dobbeltsuksesjonskonflikt knyttet til salget av Rondeslottet Hotell i 2017. Selskapet er nå under tvangsavvikling, og boet har derfor trådt inn i saken.

Danielsen fremholdt i lagmannsretten at Rondeslottet var grundig orientert om prosessrisikoen i saken, og at det sentrale ikke var å få rettslig medhold i tvistene, men å vinne tid for å opprettholde inntekter og forhandlingsposisjon for hotellet.

– Vi oppnådde i oppdraget for klienten at han fikk tilbake alle millionene han betalte for hotellet, og at han fikk ytterligere millioner fra drift av hotellet i to turistsesonger lenger enn han egentlig hadde hjemmel til. Vår innsats har dermed sikret verdier på mangfoldige millioner. Resultatene er vi derfor fortsatt stolte av, selv om vi bare har fått om lag halv betaling for alt vi har gjort, sa Danielsen til Rett24 i mai.

Et sentralt spørsmål for Høyesterett blir formodentlig Danielsens anførsel om at Regler for god advokatskikk ikke er en bransjestandard som kan anvendes direkte i domstolene, kun en norm for Disiplinærnemnda.

Les: Nå skal Per Danielsens salærkutt opp i Høyesterett

I anken til Høyesterett anførte Danielsen at lagmannsretten kun hadde adgang til å prøve salærets størrelse etter alminnelige kontraktsrettslige prinsipper.

Beslutningen fra saksforberedende dommer finner du her.