I forbindelse med den nye tilregnelighetsbestemmelsen, ble det i 2020 også laget en ny hjemmel for innhenting av opplysninger til bruk for sakkyndige. Departementets poeng var at helsepersonellets taushetsplikt kunne stå i veien for materielt riktig avgjørelser, typisk i tilregnelighetsvurderinger, så lenge siktede selv var herre over informasjonen.
Løsningen ble en hjemmel som sier at helseopplysninger kan innhentes uten siktedes samtykke i saker med mer enn seks års strafferamme, og i saker «hvor utfallet kan avhenge av om siktede er tilregnelig eller ikke».
Forvaring
Saken som nå er sluppet inn til behandling i Høyesterett, handler om at påtalemyndigheten ønsker å bruke slike innhentede helseopplysninger ikke som bevis for tilregnelighet, men i forbindelse med en potensiell forvaringspåstand. Sakkyndigrapporten skal brukes for å belyse fremtidig voldsrisiko.
Siktede krever at rapporten avskjæres som bevis. Han mener politiet aldri hadde lov til å innhente disse helseopplysningene uten samtykke, ettersom tilregnelighet ikke var tema. Riktig nok sto det i de sakkyndiges mandat at tilregnelighet skulle vurderes, men dette var kun et standardformular, mener han. Lagmannsretten refererer fra anførslene:
«Det kan ikke være tilstrekkelig at det utferdiges et standardmandat av påtalemyndigheten som blir stadfestet av tingretten for å kunne innhente opplysninger i strid med loven. Dette især når det ikke foreligger et eneste holdepunkt eller faktisk forhold som skulle tilsi at det var et aktuelt spørsmål eller tvil om siktedes tilregnelighet. (...) En slik lovforståelse kan ikke være riktig fordi det innebærer en uthuling og omgåelse av et regelverk hvor helseretten står sterkt.»
Dissens
– De sakkyndige har med påtalemyndigheten sin tillatelse innhentet alt av strengt taushetsbelagt informasjon uten klient sitt samtykke, og medtatt dette i sin rapport, som utelukkende omhandler en eventuell fremtidig voldsrisiko, sier forsvarer Bjørn Aksel Henriksen. Han vil be om at det eventuelt innhentes en ny erklæring, uten de aktuelle opplysningene.
– Slik vi ser det var og er ikke lovens vilkår oppfylt, da det aldri har vært et tema hvorvidt klient har vært utilregnelig eller ikke, sier Henriksen. Hans advokatkollega Øivind Sterri skal føre saken for Høyesterett, forteller han.
Eidsivating lagmannsrett var delt da saken ble behandlet der i juli. Retten mente enstemmig at påtalemyndigheten kunne bruke informasjon som var innhentet fra helsepersonell, ettersom de sakkyndiges mandat utvilsomt rent faktisk inneholdt et spørsmål om tilregnelighet. Én av dommerne mente imidlertid at den aktuelle hjemmelen ikke inkluderer innhenting av informasjon fra NAV og barnevern. Ordlyden i loven dekker «nødvendige opplysninger knyttet til siktedes helse».
Innskrenkende
Flertallet la vekt på at forarbeidene utdypet begrepet «helse» til å inkludere «annet enn psykisk helse», inkludert opplysninger fra «fastleger og det kommunale behandlings- og hjelpeapparatet, samt psykiatriske andre- og tredjelinjetjenester».
Mindretallet mener ordlyden i bestemmelsen må tolkes innskrenkende, slik at den kun gjelder taushetsbelagte opplysninger etter helsepersonelloven. Også tingretten mente at opplysninger fra NAV og barneverntjenesten måtte holdes utenfor.
Tiltalen i den aktuelle straffesaken gjelder blant annet vold og grov motarbeidelse av rettsvesenet, og forhandlingene i Høyesterett er berammet i november.
