I årsmeldingen fra EOS-utvalget fremkommer det at PST i møter med Nasjonal klareringsmyndighet jevnlig har utlevert informasjon muntlig.

Etter loven skal PST dele informasjonen skriftlig, for å sikre etterprøvbarhet. I omkring halvparten av sakene som utvalget undersøkte, gjennomførte PST møter med klareringsmyndigheten i etterkant av at den skriftlige dokumentasjonen var overlevert.

«Dette betyr sannsynligvis at utlevering av informasjon i møter skjer i større utstrekning enn det PST beskrev i sitt svar til oss», skriver EOS-utvalget. PST har opplyst at de nå har innskjerpet praksisen.

PST får også kritikk for at de ved ett tilfelle ulovlig registrerte opplysninger om politisk engasjement, og utleverte dette til en klareringsmyndighet, samt for et par andre enkeltstående avvik.

E-tjenesten

Nasjonal sikkerhetsmyndighet får kritikk blant annet for å ignorere EOS-utvalgets anbefaling om å gi en klager innsyn i korrespondanse mellom NSM og utvalget, mens E-tjenesten får kritikk for innhenting av info om norske borgere.

«Det knytter seg begrunnet tvil til lovligheten av tjenestens innhenting av informasjon fra åpne kilder om norske personer mens de oppholder seg i Norge», skriver utvalget.

E-tjenestens interne retningslinjer sier, ifølge utvalget, at tjenesten kan innhente opplysninger fra åpne kilder om personer i Norge – inkludert norske statsborgere – forutsatt at formålet med innhentingen ikke er å innhente informasjon om innenlandske forhold.

«Utvalget kan vanskelig se at tjenesten kan søke etter utenlandsrelevant informasjon via søk etter personer i åpne kilder som befinner seg i Norge – og som er innhentingsmål når de befinner seg i utlandet», skriver EOS-utvalget i meldingen.

Se hele årsmeldingen her