Den siste tiden har det vært mye skriv og kommentarer knyttet til den nå påankede lagmannsrettsavgjørelsen (LB-2023-4761) som knytter seg til kroppsvisitasjon av innsatte. En kommentator har gått så langt at det hevdes at kroppsvisitasjon av innsatte erstatningsmessig skal bedømmes som et «statlig seksuelt overgrep», med henvisning til en kanadisk høyesterettsdom fra 2001 (R. V. Golden).

Når det kommer til den juridiske metoden, er det ikke ofte det vises til andre lands avgjørelser. Men det er mulig å gjøre dette, så lenge man ikke mister av syne de andre relevante rettskildene. Vi mener likevel at den kanadiske avgjørelsens henvisning til en kommentators bruk av ordet «visual rape» fra 1979, for å underbygge en kroppsvisitasjons inngripende karakter, ikke i seg selv er et relevant argument for å konkludere med at det skal gis en oppreisningserstatning på samme nivå som et seksuelt overgrep.

Kort fortalt omhandlet dommen en politiarrestasjon med tilhørende «strip searching» på offentlig sted, som resulterte i beslag av kokain. Undersøkelsene ble gjennomført ved at politiet med makt trakk av arrestantens benklær, der de oppdaget noe plast mellom rumpeballene. Han ble deretter tvunget til å bøye seg over et bord, og senere lagt ned på gulvet, mens politiet holdt fast bena hans. Politiet forsøkte flere ganger å fjerne plasten. Dette medførte ufrivillig avføring hos arrestanten, med det resultat at politiet tok på seg oppvaskhansker og til slutt fikk tak i plasten.

Retten presiserer i dommen at man må skille mellom kroppsvisitasjon ved en politiarrestasjon og opphold i politiarrest på den ene siden, og innsatte som skal inn i et fengsel på den andre siden. Dommen uttaler følgende om dette:

«We acknowledge the reality that where individuals are going to be entering the prison population, there is a greater need to ensure that they are not concealing weapons or illegal drugs on their persons prior to their entry into the prison environment.  However, this is not the situation in the present case.  The type of searching that may be appropriate before an individual is integrated into the prison population cannot be used as a means of justifying extensive strip searches on the street or routine strip searches of individuals who are detained briefly by police, such as intoxicated individuals held overnight in police cells.»

Etter rettens syn kan det altså være større behov for å foreta kroppsvisitasjon av personer som skal inn i fengsel, enn av personer som befinner seg ute på gaten og ikke skal blande seg med andre innsatte.

Som det ovennevnte viser er det flere aspekter i den kanadiske høyesterettsdommen som gjør at vi er av den oppfatning at referansen til denne er tatt ut av sin sammenheng. Vi vil likevel presisere at det ikke er noen tvil om at kroppsvisitasjon som gjennomføres etter straffegjennomføringsloven § 28 er et betydelig inngrep overfor en innsatt.

Det er heller ingen tvil om at praksisen som har eksistert i Norge før den ble endret i 2021, har vært uforsvarlig og svært krenkende all den tid det ble gjort rutinemessig, uten en individuell vurdering og ved full avkledning. Det er derfor på sin plass at dette har blitt tatt tak i, og at domstolen har konstatert brudd på EMK art. 3 og Grl. § 93, annet ledd, knyttet til nedverdigende behandling. Dette bør være ukontroversielt.

Hvorvidt det skal tilkjennes en oppreisningserstatning lar vi bli opp til Høyesterett å vise vei, når staten nå har anket lagmannsrettens avgjørelse.