– Grensen for å få fri rettshjelp har vært så lav at det i praksis ikke har vært mulig for særlig mange å benytte ordningen. Dette lovet vi å gjøre noe med, og nå gjør vi det, sier justispolitisk talsperson Peter Christian Frølich (H) i Høyre i en pressemelding.

Inntektsgrensen for å få innvilget fri rettshjelp er i dag 246.000 kroner for enslige og kr 369.000 for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen er kr 100.000. Dagens satser trådte i kraft 1. januar 2009, og har stått stille siden.

Regjeringen anslår at bare 8,5 prosent av befolkningen i dag faller innenfor disse grensene. Da grensen ble satt, dekket summen 15 prosent av befolkningen. Nå heves satsene med 10 prosent. Hvor mye dette vil bety for antall innbyggere som faller innenfor ordningen, er foreløpig ikke spesifisert.

8 prosent av av sakene der det innvilges fri rettshjelp er barnefordelingssaker. Målet er å sørge for at flere personer med lav inntekt får dekket utgifter til juridisk bistand av det offentlige.

– Økningen til fri rettshjelp som vi foreslår i statsbudsjettet nå, vil hjelpe mange barnefamilier med dårlig råd, sier Venstres Solveig Schytz i pressemeldingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gebyrkutt

Regjeringen foreslår også å redusere gebyrer under politiet og domstolene med 101,7 millioner kroner. Begrunnelsen er at flere av gebyrene er høyere enn det koster å behandle en sak.

– Det er en uting at folk betaler mer i gebyrer enn nødvendig. Derfor gjør vi nå kutt som til sammen vil redusere gebyrene med 102 millioner kroner, sier Frølich.

Blant gebyrene som reduseres under Politidirektoratet er er blant annet søknad om permanent opphold, gebyr ved tvangsforretninger og forliksrådsbehandling. Under domstolene er blant annet konkursbehandling og tvangsoppløsning priset for høyt, mener regjeringen.

For å fjerne store deler av overprisingen, foreslår regjeringen å sette gebyrene til selvkost. Hva dette vil si i praksis er foreløpig ikke spesifisert, men totalsummen er altså beregnet å komme over 100 millioner kroner i året.

Gebyret for utleggsforretninger reduseres med 49 kroner, fra 1 528 kroner til 1 479 kroner.

– Gebyrene rammer ofte mennesker som allerede er i en vanskelig situasjon, for eksempel konkursbehandling. Det blir feil at staten tjener penger på saksbehandlingen, uttaler Frølich.