Tingretten mener fantasiene kvinnen delte med kjæresten, innebærer fremstillinger som seksualiserer barn, og dømmer henne til 45 dagers betinget fengsel.
I dommen skriver tingretten at det er lite sammenlignbar rettspraksis. De to aktuelle videoene var ledd i en seksuell kontakt mellom de to kjærestene, og gikk ut på at kvinnen fantaserte om at hun «tillot» kjæresten å ha seksuell omgang med hennes datter. Datteren var på det aktuelle tidspunktet 16 år gammel.
Det fremgår ikke av dommen hvordan videoen endte opp hos påtalemyndigheten. Saken ble behandlet som tilståelsessak, og kvinnen var ikke representert med forsvarer. Retten skriver:
«Det er tale om beskrivelser av relativt grove overgrep mot en som siktede har en nær relasjon til. Det er skjerpende at siktede har 'brukt' sin egen datter i de seksuelle beskrivelsene hun gir.
Saken har imidlertid en spesiell karakter, idet siktede åpenbart har ment å dele filmene med utelukkende en person og heller ikke hadde noen grunn til å mistenke at personen hun sendte det til ville spre materialet videre. Selv om det alltid vil foreligge en risiko for spredning av denne type materiale, er spredningsfaren i denne konkrete saken å betrakte som relativt liten. Det trekker i formildende retning at det ikke er tale om å legge overgrepsmateriale ut på åpne nettsider, eller som er ment delt videre.
Det er heller ikke tale om beskrivelser av hendelser som faktisk har skjedd, eller som nødvendigvis skal skje, men som kan forstås mer som fiksjon og fantasi. Det er ikke et produkt av begåtte seksuelle overgrep mot barn.»
I straffutmålingen lener tingretten seg på HR-2018-2315-A, der en mann ble dømt til fengsel for besittelse av reelle overgrepsbilder, i tillegg til at han på et chatforum hadde produsert tilsynelatende dokumenteriske tekster om fiktive voldtekter av barn ned i spedbarnsalder. I dommen skriver flertallet at «beskrivelser som åpenbart fremstår som fri fantasi, bør normalt straffes mildere enn fremstillinger med dokumentarisk preg, for eksempel fordi de omhandler reelle personer eller kan forstås slik».
Høyesterettsdommen gjaldt kun straffutmålingen, ikke lovanvendelsen, men i en enslig dissens svingte dommer Ragnhild Noer likevel innom temaet:
«Førstvoterende er inne på at en del av chattene i saken her er slik at også mottaker klart må ha forstått at det var oppdiktet stoff. Det er for meg ikke åpenbart hvor grensen går mellom den typen av slike skriftlige skildringer som er straffbare og beskrivelser som ikke er det. Jeg viser til at justiskomiteen begrunnet lovforslaget blant annet med at den 'mener selve lovteksten bedre må få frem at man her taler om dokumentasjon på overgrep mot barn', jf. Innst.O. nr. 66 (2004-2005) pkt. 2. Forarbeidene omtaler i hovedsak overgrep dokumentert i film og bilder, og det sies lite om hvor langt straffbarheten rekker for beskrivelser av fiktive overgrep for eksempel i tekst. Vår sak gjelder imidlertid ikke lovanvendelsen, og jeg går ikke nærmere inn på spørsmålet. Hvorvidt de åpenbart fiktive skildringene faller innenfor eller utenfor i vår sak vil uansett bare ha marginal betydning for straffutmålingen.»
Straffutmålingen i tingrettsdommen er i samsvar med aktors påstand. Kvinnen, som er tidligere ustraffet, dømmes også til inndragning av en mobiltelefon.
.jpg.jpeg?quality=85)