Det er fra tidligere ingen kjente eksempler på at noen er straffedømt for krenkelse av sitt eget barns privatliv gjennom posting i sosiale medier.
Nå er det det.
Hålogaland lagmannsrett mente i april at den tiltalte kvinnen krenket sin sju år gamle datters privatliv, blant annet gjennom å legge ut videoer i sosiale medier. I dag ble anken forkastet i Høyesterett.
Bakgrunnen for saken er at den tiltalte kvinnen lå i konflikt med barnevernet om en omsorgsovertakelse. Som kampmiddel opprettet kvinnen en åpen Facebook-gruppe med tittelen «(Barnets fornavn) skal hjem!».
Drøfter samtykke
På Facebook-siden la kvinnen ut nedsettende meldinger om de ansatte i barnevernet. Men i tillegg la hun ut bilder og videoer av datteren, som blant annet viste henne gråtende, samt et brev fra barneverntjenesten av «svært sensitiv og privat karakter». Førstvoterende, Borgar Høgetveit Berg, skriver:
«Eg meiner at offentleggjeringa av bileta, videoklyppa, brevet og referatet var klart utilbørleg og uforsvarleg overfor B. Ho vart utlevert av mor, ved at særs private og sensitive sider ved henne vart delte med ålmenta. Dette talar for at det var rettsstridig å gjera materialet offentleg tilgjengeleg på Facebook-sida, slik A gjorde. Spørsmålet er om det likevel ikkje er rettsstridig på grunn av forhold som kan rettferdiggjera handlinga.»
Retten drøfter deretter om handlingen kan være straffri på grunnlag av samtykke, men slår fast at et sju år gammelt ikke har samtykkekompetanse i et spørsmål som dette, ettersom barnet ikke vil kunne skjønne konsekvensene på sikt.
«Det må vidare vega tungt at eit barn ikkje skal måtte ta stilling til samtykkespørsmål, sidan det lett kan oppstå press frå ein forelder slik at barnet kjem i ein lojalitetskonflikt.»
Neste spørsmål var om moren hadde samtykkekompetanse på sitt barns vegne, i kraft av foreldreansvaret. Retten drøfter ikke omfanget av morens kompetanse i den spesielle situasjonen, men skriver i stedet:
«Det avgjerande må vera at offentleggjering uansett vil vera eit misbruk av den moglege kompetansen. Mor kan heilt enkelt ikkje på vegner av dottera samtykkje til eigne handlingar som elles ville ha vore lovbrot overfor dottera i denne situasjonen. I motsett fall vil barn generelt vera utan vern mot utilbørleg offentleggjering av sensitive og private forhold frå foreldres side.»
Går til EMD
Til slutt ble spørsmålet om morens handlinger likevel skulle være tillatt, av hensyn til ytringfriheten. Retten legger avgjørende vekt på at aktivitetene i sosiale medier, etter rettens syn, ikke var ledd i den offentlige debatt om barnevernets metoder:
«As offentleggjering vart derimot primært ikkje gjord som ledd i eit generelt offentleg ordskifte knytt til barnevernets metodar, men i hovudsak som verkemiddel i hennar eigen kamp mot barnevernet. Denne kampen var viktig for A, men han kunne og burde vore ført utan å blottleggje privat og sensitiv informasjon om den svært unge dottera hennar. Større fridom på dette området vil potensielt kunne få store negative konsekvensar for unge i ein sårbar situasjon – som då lett vil kunne bli offer for press frå foreldre for å stå fram og kritisere barnevernet. Dette tilseier at omsynet til ytringsfridomen må vike her.»
Straffen som ble utmålt i Nord-Troms tingrett, og opprettholdt i Hålogaland, blir dermed stående. Den var på 12.000 kroner i bot.
– Det er overraskende at hverken barnet eller vergen kan avgjøre hva som skal legges ut på Facebook, men at politiet skal avgjøre for dem. Moren og datteren har varslet at de vil klage Norge inn for EMD for brudd på deres rett til å bestemme over eget privatliv og brudd på ytringsfriheten. Dette blir en spennende avklaring, sier forsvarer i saken, John Chr. Elden.
