Lærer dømt til å betale 200.000 kroner til elev etter Breivik-kommentar

Den uvanlige dommen har utgangspunkt i en konflikt som oppsto på en ungdomsskole på Romerike i 2017. Hva som egentlig skjedde forut for de nå omstridte uttalelsene, er uklart. Læreren hevder eleven reagerte med grovt rasistiske svar etter en irettesettelse for voldsbruk mot en annen lærer, noe eleven benekter.

Ingen av elevene som var til stede, forklarte seg i retten, opplyses det i dommen. På grunnlag av diverse samtidige SMSer og andre meldinger legger Romerike og Glåmdal tingrett likevel til grunn at læreren, i klasseromssituasjoner på 8. og 9. trinn, «uttalte seg på en slik måte at elevene oppfattet at hun benyttet karakteristikkene rasist og/eller nazist om (eleven)».

Retten legger videre til grunn at læreren uttalte at det var viktig å stanse slik oppførsel, og at «Anders Behring Breivik var en som ikke hadde blitt stoppet».

Krevde oppreisning

Eleven har på grunnlag av hendelsen saksøkt læreren og skolen med krav om oppreisning for ærekrenkelser etter skadeserstatningsloven § 3-6a, og får altså medhold i dette. Tingretten skriver:

«Uttalelsene var utvilsomt egnet til å krenke (elevens) ærefølelse og omdømme. Det er ikke mulig å rekonstruere eksakt hvordan ordene falt, men retten har funnet det bevist at hun er oppfattet som angitt. Retten finner det ikke tvilsomt at (læreren) opptrådte uaktsomt. Det vises for så vidt til beklagelsen både hun selv og skolen har gitt av ordbruken. Det er nokså vanskelig å se hvordan en lærer kan karakterisere en elevs opptreden med bruk av begreper som rasistisk motivert vold og sammenkoblinger til Anders Behring Breivik uten at uttalelsene lett vil anses egnet til å skade elevens ærefølelse eller omdømme.»

Tingretten skriver videre at læreren ikke har anført at hun hadde noe objektivt faktisk belegg for uttalelsene, og «retten har derfor ikke noen som helst foranledning for å vurdere dette nærmere».

Tingretten opplyser videre at elevens far i en periode ble pålagt kontaktforbud overfor læreren.

«Det er mulig at man kunne anføre at dette skulle tas i betraktning ved fastsettelsen av oppreisning, men dette reiser spørsmål med hensyn til om farens handlinger skal påvirke sønnens oppreisningskrav. Dette ble uansett ikke anført fra (lærerens) side selv om retten ba hennes prosessfullmektig forklare relevansen av dokumentene. Retten har derfor ingen foranledning til å drøfte dette.»

Sammenligner med ambulansesaken

Retten tar i utmålingen utgangspunkt i den kjente ambulansesaken, der Dagbladet ble dømt til å betale en ambulansearbeider 200.000 kroner i oppreisning etter rasismeanklager. Bakgrunnen var en svært bredt omtalt hendelse i Sofienbergparken i Oslo sommeren 2007.

Tingretten mener at selv om ambulansesaken var av en helt annen karakter, så var lærerens kommentar i klassen «ikke mindre alvorlige enn de Dagbladet ble funnet ansvarlig for. Retten legger betydelig vekt på at innholdet av (lærerens) uttalelser må ha spredt seg blant elevene på skolen slik at hele (elevens) omgangs- og bekjentskapskrets ble kjent med de».

Læreren blir etter dette dømt til å betale eleven 200.000 kroner. Arbeidsgiveren blir derimot frikjent, fordi retten mener skolen ikke opptrådte grovt uaktsomt. Sammen dømmes likevel lærer og arbeidsgiver til å dekke elevens sakskostnader på 637.000 kroner.

Rekordbeløp

Elevens prosessfullmektig i saken, Per Danielsen, mener dette er det høyeste oppreisningsbeløpet for ærekrenkelser som er tilkjent mellom privatpersoner i Norge.

– Tingretten har foretatt en beundringsverdig grundig bevismessig gjennomgang i saken, selv om injuriene er flere år gamle og kun uttalt muntlig. Læreren forsøkte forgjeves i retten å benekte hva hun har uttalt om eleven. Jeg er spesialist på injuriesaker og har derfor full oversikt over oppreisningsnivået i slike saker. Ingen privatperson er dømt i nærheten av så høyt beløp. Tidligere dommer ligger på rundt 25.000 til 100.000 kroner i saker mellom private, sier Danielsen. 

Lærerens prosessfullmektig var advokat Åge Walle fra Advokatfirmaet Rogstad.

– Vi er selvfølgelig uenig i resultatet, men vi har ikke rukket å sette oss ordentlig inn i avgjørelsen. Vi mener dommen er feil, og vil vurdere om avgjørelsen skal ankes, sier Walle.