I et ikke helt dagligdags obiter dictum, klinker Agder lagmannsrett til med en real smekk til Sandefjord-advokaten Erik Bryn Tvedt. Bakgrunnen er en foreldretvist, der Tvedt representerer barnefaren.

Parallelt med foreldretvisten har foreldrene en tvist gående med barnevernet. Barnefaren ønsket foreldretvisten formelt stanset inntil barnevernsaken var avgjort. Dette avviste moren. I stedet ble de enige om at foreldretvisten skulle «utsettes» frem til barnevernsaken var avklart.

Slik gikk det imidlertid ikke. Vestfold tingrett kom til at utsettelsen ville bli for lang, og berammet hovedforhandling. Dette aksepterte ikke barnets far, som mente partene i realiteten hadde avtalt stansing, selv om det var «utsettelse» som var brukt. Han anket derfor tingrettens beslutning om å beramme saken til Agder lagmannsrett.

Annonse

Har du prosedyreerfaring, og trives med å arbeide med rettsprosesser innenfor erstatnings- og forsikringsrett?

«Åpenbart uholdbar»

Der vinner han altså til de grader ikke frem. I kjennelsen skriver lagmannsretten først:

«Etter opplysningene i saken er det åpenbart at partene ikke har avtalt å stanse saken i medhold av tvisteloven § 16-17 første ledd. Etter denne bestemmelsen kan partene avtale å stanse en sak i minst seks måneder. Partene var ikke enige i at saken skulle stanses, men var enige om at hovedforhandlingen burde utsettes til barnevernsaken var avgjort og nedla felles påstand om dette. Utsettelse er noe annet enn stansing. Advokat Bryn Tvedt frafalt uttrykkelig begjæringen om stansing på vegne av A.

Tingretten har derfor korrekt lagt til grunn at saken ikke er stanset. Tingrettens skjønnsmessige vurdering ved avgjørelsen om å innkalle til hovedforhandling 28. juni 2022 uten å avvente en endelig avgjørelse av barnevernsaken, er ikke omfattet av anken.»

Deretter får fars prosessfullmektig det glatte lag:

«Lagmannsretten finner at advokat Bryn Tvedt bør tildeles en irettesettelse for å ha belastet motparten og rettsapparatet med en anke som han måtte forstå var åpenbart uholdbar. Irettesettelsen er samtidig en advarsel om at misbruk av rettsapparatet på denne måten kan straffes med rettergangsbot etter domstolloven § 202 første ledd.»

– Ville ikke brukt den formuleringen

Lagmannsretten oppgir ingen hjemmel for irettesettelsen, men etter domstolloven § 225 har Tilsynsrådet for advokatvirksomhet adgang til å gi irettesettelser for brudd på god advokatskikk. Lagmannsretten var for anledningen sammensatt av førstelagmann Dag Bugge Nordén, lagmann Tone Kleven og lagdommer Rune Bård Hansen.

matningsdal 2.jpg
Magnus Matningsdal. (Foto: Kjetil Kolsrud)

Rett24 har bedt pensjonert høyesterettsdommer Magnus Matningsdal om å kikke på avsnittet. Han svarer at han ikke tidligere har sett en slik formulering.

– Det har absolutt vært tilfeller der jeg har ment advokaten var sterkt å klandre. Da har det forekommet at jeg har gitt uttrykk for det i avgjørelsen. Men begrepet «irettesettelse» har etter mitt syn karakter av å være en sanksjon. Så jeg ville ikke brukt akkurat den formuleringen. Jeg ville som dommer ikke være fremmed for å gi uttrykk for kritikk, og jeg har gjort det i forbindelse med helt åpenbart unødige saksanlegg. Men jeg har nok aldri klandret noen for å anke, sier Matningsdal.

Annonse

Konkurranserettsteamet i Haavind opplever økt oppdragsmengde og søker en ny advokat eller advokatfullmektig for å styrke teamet!

– Jeg sa jeg var lei meg

Den irettesatte prosessfullmektigen, Erik Bryn Tvedt, forteller at han opplever kjennelsen ubehagelig.

– Jeg ringte dommeren da kjennelsen kom, og sa at jeg var lei meg for en slik irettesettelse. Retten valgte naturlig nok å fastholde avgjørelsen, sier Tvedt.

Han sier han har vurdert å klage irettesettelsen inn til Tilsynsutvalget for dommere, men at han ikke har lyst til å øke konflikten. Tvedt peker dessuten på at han ofte har saker for Agder lagmannsrett, og at han normalt opplever et godt forhold til domstolen.

– Jeg føler nok at lagmannsretten her har vært litt ubetenksom, når de skriver det på den måten. Jeg synes de kunne ringt meg. Det synes jeg ville vært en riktig fremgangsmåte. Jeg synes de går for langt. Min jobb er å ivareta klienten min. Det var jo han som ønsket å bringe berammingen inn for lagmannsretten, sier Tvedt.

Han opplyser at han i samråd med klienten fortsatt vurderer om avgjørelsen skal ankes til Høyesterett.

– Om det var avtalt utsettelse eller stansing kan jo gå ut på ett. Virkningen er den samme, sier Tvedt.