Lagmannsretten avfeier EFTA-domstolens konklusjon i bank-søksmål

Eieren av det lille banken Netfonds, Rolf Dammann, ble i sin tid nektet konsesjon, fordi han eide 90 prosent av banken. De strenge reguleringene i finansmarkedet innebærer at ingen kan eie mer enn 25 prosent av en bank.

I 2015 gikk han til søksmål mot staten, og anførte at det særnorske eierspredningsregimet var EØS-stridig. Da tingretten behandlet saken, ble spørsmålet ble saken forelagt EFTA-domstolen til rådgivende uttalelse. Her fikk Dammann støtte fra både ESA og EU-kommisjonen, og EFTA-domstolens uttalelse gikk i samme retning.

Tingretten endte i 2018 med å tilkjenne Dammans arvinger 55 millioner i erstatning. Dammann selv gikk bort i 2017.

Nå har Borgarting lagmannsrett behandlet ankesaken, og kommet til stikk motsatt resultat. I dommen skriver retten at den har «sett hen til EFTA-domstolens uttalelse» om Netfonds planlagte erverv av en litauisk bank, men at lagmannsretten, ut fra bevisførselen, «ikke finner grunnlag for domstolens konklusjon».

Lagmannsretten skriver også at i den grad EFTA-domstolens uttalelse på dette punktet ikke «gjelder det prosessuelle spørsmålet om «admissability», innbefatter den en bevisbedømmelse og subsumsjon, som ligger utenfor EFTA-domstolens kompetanse».

– Overraskende

Dermed ender saksøkerne opp med drøyt fem millioner i sakskostnader for to instanser.

– Det mest overraskende med avgjørelsen er at retten kommer til andre konklusjoner enn det EFTA-domstolen, etter vårt syn, klart har gitt uttrykk for, sier Knut Bergo fra Schjødt, som representerte Netfonds i lagmannsretten.

Det er særlig to EØS-spørsmål som har stått sentralt. For det første var det om bankvirksomheten hadde et slikt grenseoverskridende element at EØS-avtalen artikkel 31, etableringsretten, kom til anvendelse. For det andre, forutsatt at den kom til anvendelse, gjaldt det spørsmålet om den norske eierskapsbegrensnigen var en «nødvendig» restriksjon. Lagmannsretten svarte nei på begge.

– Både EFTA-domstolen, Kommisjonen og ESA var nokså klare i dette spørsmålet, og da er det etter vårt syn overraskende at lagmannsretten kommer til noe annet. EFTA-domstolens konklusjoner er ikke rettslig bindende, men Høyesterett har sagt at slike skal følges med mindre EFTA-domstolen har bygget på et annet faktum eller feil juss, noe som klart ikke er tilfelle her. Det er også grunn til å minne om at Netfonds var en svært liten bank, med en balanse på én milliard kroner. Til sammenligning har DNB en balanse på rundt 3000 milliarder kroner, mens den andre systemviktige norske banken – Kommunalbanken – har en balanse på 300 milliarder. At det var nødvendig av hensyn til den finansielle stabiliteten i Norge å legge de aktuelle konsesjonsbegrensningene på Netfonds er derfor vanskelig å forstå. Det er også verdt å merke seg at statens nåværende faktiske og rettslige begrunnelse for disse begrensningene først kom opp etter at rettssaken var anlagt, uten at lagmannsretten har trukket de rette konklusjoner av det, sier Bergo.

Han opplyser at Dammann-familien ikke har tatt stilling til om saken skal ankes. Saksøker ble i dommen pålagt sakskostnader til staten på drøyt fem millioner kroner for to instanser.

– Viktig tiltak

Statens prosessfullmektig, Torje Sunde fra Regjeringsadvokaten, sier staten er godt fornøyd med lagmannsrettens dom.

– Saken har reist en rekke spørsmål, og særlig EØS-retten har vært sentral i partenes argumentasjon. Dels var det spørsmål om EØS-rettens anvendelse. Og dels var det spørsmål om en konsesjonspraksis med krav til spredt eierskap i banker og forsikringsselskap, var i tråd med EØS-retten. Etter statens syn er lagmannsrettens drøftelser grundige og overbevisende, sier Sunde. 

Han mener lagmannsretten har forholdt til lojal til EFTA-dommen.

– Lagmannsretten har bygget på EFTA-domstolens uttalelse om tolkingen av EØS-retten, slik som den skal. I den grad EFTA-domstolen også hadde uttalelser om subsumsjonen, har EFTA-domstolen hele tiden presisert at det er den nasjonale domstol som må foreta den endelige subsumsjon etter full bevisførsel. Dette er systemet ved rådgivende uttalelser, ettersom det ikke føres bevis for EFTA-domstolen i disse sakene, sier Sunde.

Dommen kan du lese her.