Lakseselskaper vil kreve «betydelig» erstatning etter grunnlovsseier over staten

«Trafikklyssystemet» er statens system for å begrense lakselusproblemet rundt norske oppdrettsanlegg. Kjernen er man undersøker hvor mye lus det er i de forskjellige fjordene. Områder som får grønt lys kan øke produksjonen, områder med gult lys kan fortsette som før, mens områder med rødt lys må kutte.

Oppdrettsnæringen forsøkte for noen år tilbake å få denne reguleringen kjent ugyldig. Det ble blant annet anført at forskriften var i strid tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97. Dette søksmålet førte ikke frem, og ble rettskraftig avgjort da Høyesterett nektet å fremme anken i august i fjor.

Fikk medhold

Ett spørsmål ble imidlertid stående igjen. Dette gjaldt tre lakseoppdrettere som opprinnelig var i sonen for rødt lys, men som etter en konkret vurdering hadde fått grønt lys likevel. Da forskriftsendring fra 2020 trakk dette unntaket tilbake, gikk selskapene til sak.

Nok en gang ble det anført grunnlovsstrid, med henvisning til forbudet mot tilbakevirkende kraft. Og denne gangen fikk oppdretterne medhold. Saken gikk i Gulating lagmannsrett i november, og sist uke besluttet Høyesteretts ankeutvalg at saken ikke slipper inn til behandling.

Lagmannsrettsavgjørelsen er dermed rettskraftig. I dommen konkluderer Gulating med at Nærings- og fiskeridepartementet er erstatningspliktig overfor de tre selskapene. Hvor stor erstatningen blir, er ennå ikke avgjort, men ordren var å kutte produksjonen med inntil seks prosent. Samlet har de tre en omsetningen på godt over en milliard kroner.

Kritiserer håndverket

– Vi er selvfølgelig svært glad for at det nå foreligger rettskraftig dom på at vedtakene om nedtrekk av konsesjonskapasitet overfor Eide Fjordbruk AS, Tombre Fiskeanlegg AS og Fjord Drift AS er ugyldige, som følge av at de er i strid med Grunnloven § 97. Dette har vært en lang prosess, gjennom så vel klagebehandling som argumentasjon for domstolene, sier advokat Grunde Bruland i Wikborg Rein.

– Hvor store erstatningsbeløp snakker vi om?

– Det kan jeg ikke si noe direkte om. Selskapene regner nå på det tap de har lidt. Jeg antar imidlertid at det er betydelige verdier, siden antall tonn fisk man kan produsere avhenger av hvor mye konsesjonskapasitet man har. Våre klienter vil gå i konstruktiv dialog med staten om den kompensasjon de er berettiget til, sier Bruland.

I dommen retter Gulating krass kritikk mot forskriftsendringen som rammet de tre selskapene:

«Til tross for at Grunnloven § 97 var særskilt påberopt, og til tross for at Fiskeridirektoratet la til grunn at en forskrift var endret etter at kvalifikasjonsperioden var ferdig, er spørsmålet om selskapene konkret er utsatt for tilbakevirkning ikke drøftet.

Denne handlemåten har funnet sted på tross av at utgangspunktet for klagen var at Nærings- og fiskeridepartementet hadde utformet en forskrift som var uklar. Den omstendighet at forskriften var så uklar at departementet fant det nødvendig å presisere den er en tydelig indikasjon på at det juridiske håndverket bak forskriften ikke var tilfredsstillende, noe Staten under sin prosedyre også langt på vei har innrømmet.»

– Til å leve med

Statens prosessfullmektig i saken var Knut Klever Næss fra Regjeringsadvokaten. Han sier at det viktigste for Nærings- og fiskeridepartementet var er at staten ble frifunnet i det opprinnelige hovedsøksmålet, som gjaldt selve trafikklyssystemet.

– Hovedsøksmålet var et bredt anlagt søksmål som i realiteten var et angrep på trafikklyssystemet som sådan. Søksmålet førte ikke frem, og derfor vil trafikklyssystemet fortsette å regulere oppdrettsnæringen, med nye fargelegginger av kysten annethvert år.

Når det gjelder den «æresrunden» som nå er avgjort, der staten altså tapte, så er staten uenig i lagmannsrettens dom, sier Næss.

Staten er skuffet over at anken ikke ble tillatt fremmet. Men staten kan leve med det samlede resultatet av disse dommene, ettersom denne siste saken bare gjaldt en svært avgrenset problemstilling i det større sakskomplekset om trafikklyssystemet, sier Næss.

De tre lakseselskapene er tilkjent en snau million i sakskostnader for tre instanser.