Tvisten har sin bakgrunn i de såkalte 10-12-4-avtalene inngått mellom legene og arbeidsgiver. Avtalene gir vide unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser.
Da arbeidsgiver ønsket å innføre nye modeller for vaktturnus og rullering, ble det ikke oppnådd enighet med arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne. Konflikten endte i vinter med streik og til slutt tvungen lønnsnemnd.
Legene tapte i nemnda
Rikslønnsnemnda ga arbeidsgiver medhold i at 10-12-4-avtalene kunne forlenges uten samtykke fra arbeidstakerne- Legenes forhandlingsleder Rune Frøyland i Akademikerne helse mente kjennelsen ville føre til mer uro og mer mistillit i sykehussektoren.
Nå har arbeidsretten kommet til motsatt konklusjon. Dommen innebærer at avtalen for 2016-2018 mellom Spekter og Akademikerne helse, som ble videreført av Rikslønnsnemnda, anses å være ugyldig i sin helhet. Det betyr at tariffavtalen fra 2014 gjelder inntil saken på nytt er behandlet i Rikslønnsnemnda.
- Nemnda kan altså ikke tvinge sykehuslegene til å jobbe langt utover arbeidsmiljølovens rammer, mot vår vilje, sier President i Legeforeningen Marit Hermansen.
Ugyldig
Et sentralt punkt arbeidsretten har vurdert annerledes en rikslønnsnemnda, er hvorvidt det ut fra et konkret avsnitt i forarbeidene kan utledes at et vedtak om tvungen lønnsnemnd er en "tariffavtale". Nemnda mente dette. Arbeidsretten er ikke enig:
"Det kan fra denne uttalelsen ikke utledes at lovgiver har åpnet for at begrepet tariffavtale i § 10-12 fjerde ledd skal omfatte reguleringer som kommer i stand ved tvungen lønnsnemnd. For det første har tolkningsspørsmålet ikke blitt reist før den foreliggende saken, slik at det vanskelig kan hevdes at Arbeidslivslovutvalget har hatt den foreliggende situasjonen for øye. Uttalelsen er i tillegg knapp og uten nærmere vurdering av de hensyn lovgiver bygget på da avtaleadgangen ble tatt inn i lovverket. Departementets proposisjon har heller ingen merknader om dette spørsmålet".
Det aktuelle avsnittet i forarbeidene lyder:
«Adgangen til å inngå avvikende arbeidstidsordninger gjelder der fagforening med innstillingsrett har inngått tariffavtale med en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Hvorvidt tariffavtalen er kommet i stand ved «direkte» avtale mellom partene, ved megling eller på annen måte, har imidlertid ingen betydning i denne sammenheng.»
"I strid med praksis"
Akademikerne anførte at en forlengelsen gjennom nemndsvedtak ville være diskriminerende mot leger:
"Reelle hensyn tilsier at Rikslønnsnemnda ikke har samme kompetanse som Legeforeningen til å gjøre unntak fra reglene i arbeidsmiljølovens kapittel 10. Behandlingsmåten i nemnda er ikke egnet for å løse slike spørsmål. Rikslønnsnemndas avgjørelse utfordrer den norske modellen i den forstand at en fagforening blir tvunget til å videreføre unntak fra arbeidsmiljøloven som tilligger den å samtykke til.
Rikslønnsnemndas avgjørelse betyr i realiteten at Legeforeningen er låst til et regime med unntak fra arbeidsmiljølovens vernebestemmelser i all fremtid. Dette er indirekte diskriminering av Legeforeningen og dens medlemmer, jf. arbeidsmiljøloven § 13-1 første ledd."
.jpg.jpeg?quality=85)