19. februar avsa Nedre Telemark tingrett dom i en pasientskadesak, der skadelidte ble tilkjent drøye to millioner kroner i erstatning. Dette var noe mindre enn det opprinnelige kravet. Staten anket dommen til lagmannsretten, og skadelidte fikk frist til tirsdag 21. april med å levere anketilsvar og eventuell avledet anke.

Tilsvar og avledet anke ble imidlertid ikke levert før 23. april, to dager for sent. Lagmannsretten nektet, under dissens, oppfriskning, og avviste den avledede anken som for sent fremsatt. Nå har Høyesteretts ankeutvalg omgjort nektelsen, med hjemmel i tvisteloven § 16-12. Spørsmålet var om det ville være «urimelig» å nekte parten videre behandling av saken på grunn av forsømmelsen.

Velferdsmessig betydning

Høyesterett skriver at lagmannsrettens flertall korrekt har tatt utgangpunkt i at det ville uthule fristreglene dersom det normalt ble gitt oppfriskning ved korte fristoversittelser, men mener dette stiller seg annerledes når det gjelder avledede anker. Ankeutvalget legger til grunn at den avledede anken i dette tilfellet kun vil innebære en beskjeden utvidelse av sakens faktiske og rettslige spørsmål:

«Prosessfullmektigens forsømmelse bør slik omstendighetene er her, ikke være avgjørende for partens rettsstilling. Det vises til HR-2020-79-U, hvor ankeutvalget i avsnitt 4 uttalte at prinsippet i tvisteloven § 3-5, om at parten skal identifiseres med prosessfullmektigens handlinger og unnlatelser, må anvendes med forsiktighet i saker av stor velferdsmessig betydning for parten.

Ankeutvalget har på denne bakgrunn enstemmig kommet til at begjæringen om oppfriskning bør tas til følge.»

Den siterte kjennelsen er fra januar i år, og gjaldt en prosessfullmektig som hadde oversittet ankefristen i en barnevernsak. Den nå verserende saken gjelder et barn som ble skadet som følge av sviktende helsehjelp da det var fem uker gammelt. Fra tidligere har barnet fått over ti millioner i erstatning fra Pasientskadenemnda, og tvisten gjelder nå erstatning i tillegg til dette.

Se kjennelsen her