I sommer sendte Justisdepartementet ut forslag til en rekke endringer i tvisteloven. Høringen er en oppfølging av evalueringen av tvisteloven, og er basert på innspill fra diverse aktører i rettspleien. Hovedformålet er å effektivisere saksbehandlingen, og få kostnadene ned.

Sist uke kom de aller siste høringsuttalelsene inn til departementet, og en gjennomgang viser at dommere og advokater har forskjellig syn på særlig to temaer: Rettslig fastsettelse av salærkrav og juridisk kyndige meddommere.

Blant de sentrale forslagene i høringsnotatet var

  • At sakskostnadene ikke skal være høyere enn 40 prosent av tvistesummen, dersom tvistesummen er under et visst nivå (f.eks. 500.000 kroner)
  • At retten skal ha plikt til å informere partene om adgangen til å be retten fastsette salæret
  • En dobling av terskelen for småkravprosess til 250.000 kroner
  • En dobling av ankesummen til 250.000 kroner
  • Økt adgang til å nekte bevis
  • En diskusjon om å utvide adgangen til å ankenektelse
  • Adgang til å avtale juridisk kyndige meddommere

Delt syn

Advokatene synes ikke det er noen god ide at dommerne skal kunne fastsette salærkravet, og langt mindre at retten skal være pålagt å opplyse om en slik adgang. Hensikten med forslaget er å redusere antall overdrevne salærkrav. Advokatforeningen skriver:

«Etter Advokatforeningens syn burde bestemmelsen fjernes (...). Dersom dommerne blir pålagt å ta opp dette temaet på slutten av hovedforhandlingen, vil det kunne skape splid mellom advokat og klient på et av de mest avgjørende tidspunktene for tillit og profesjonens anseelse. Advokatforeningen ser forslaget som uhensiktsmessig og vanskelig forenlig med advokatenes samfunnsoppdrag.»

Advokatfirmaet Schjødt mener en lovregel om å informere om en slik adgang ved hovedforhandlingens avslutning griper unødig inn i forholdet mellom klient og advokat, og at det kan skape unødig konflikt: «Dersom man likevel ønsker å fremheve regelen, bør det fortrinnsvis gjøres i det informasjonsmateriale som rutinemessig sendes ut til partene, uten å bli fremhevet ved hovedforhandlingens avslutning.»

Domstolene har få innvendinger mot forslaget.

Kyndige meddommere

Når det gjelder forslaget om juridisk kyndige meddommere, får forslaget betinget støtte fra domstolene. Både Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett og Dommerforeningen er gjennomgående åpne for forslaget, men mener samtidig at regelen i så fall må lages slik at partene ikke kan binde domstolene.

Hensikten med forslaget er å gjøre domstolene bedre rustet til å konkurrere med voldgiftsinstituttet. Advokatene, derimot vender tommelen ned helt og holdent. Advokatforeningen skriver:

«Når det gjelder juridisk kyndige meddommere, sier Advokatforeningen seg ikke enig i at det er noe behov for dette. Foreningen mener en slik ordning vil bli kostnadsdrivende, og sannsynligvis også bidra til at slike saker tar lenger tid både under saksforberedelsen og i hovedforhandlingen.»

Heller ikke Regjeringsadvokaten støtter forslaget.

Kritikk fra Regelrådet

Regelrådet mener departementet ikke har gjort nok rede for virkningene for næringslivet og advokatnæringen, og skriver:

«Videre kunne departementet i forbindelse med forslaget om oppnevning av juridisk kyndige meddommere gjort rede for bruken av voldgift i Norge, og i hvilke grad dette foretrekkes av næringslivet fremfor domstolsbehandling. Regelrådet viser til at virkningene for advokatnæringen i større grad kunne vært belyst i utredningen. Dette gjelder særlig forslagene som får betydning for advokatenes tidsbruk og frister. Virkningene av økt kontroll med advokatenes kostnadsoppgaver burde etter Regelrådets vurdering vært utredet. Mulige effekter av forslaget kan for eksempel være at mengden klager på salær vil øke, noe som kan påvirke både domstolenes og disiplinærorganenes arbeidsmengde.»

Borgarting påpeker forøvrig at forslaget om en kostnadsbegrensning på 40 prosent totalt bør byttes ut med en lavere prosent pr. instans, og at forarbeidene bør presisere at domstolene uavhengig av «taket» som kan avkreves sakskostnadsmessig, fortsatt må foreta en prøving av kravet opp mot nødvendighets- og forholdsmessighetskriteriet i § 20-5:

Det kan ikke være slik at sakskostnadsgrensen nærmest skal praktiseres som et «normalnivå».

Hele forslaget og alle høringsuttalelsene her