I to arbeidsrettsaker denne våren anførte staten at sakene skulle avvises grunnet blant annet manglende rettslig interesse. Nå er det klart at begge endte med seier for arbeidstakerorganisasjonene.
Den første saken var den såkalte reisetidssaken i politiet, som Høyesterett avgjorde i juni. Den andre er nå avsluttet ved at Høyesterett har nektet anken fremmet, slik at Borgartings dom blir stående.
Fri Fagbevegelse omtalte saken her
Ble instruert
Saken gjaldt om UD-ansatte kunne instrueres til å legge ut for hotell og flybilletter til tjenestereiser. Saksøker var imidlertid ikke noen enkeltansatt, men arbeidstakerorganisasjonen Norsk Tjenestemannslag (NTL).
NTL og LO mente at forbundet kunne reise søksmålet, ettersom kravet lå innenfor det formål og de interesser NTL, som fagorganisasjon, skal ivareta for sine medlemmer.
Staten anførte imidlertid at søksmålet utelukkende gjaldt rettigheter og plikter for organisasjoners enkeltmedlemmer, og at det derfor ikke kunne reises av organisasjonen.
Lagmannsretten ga staten rett i at søksmål av denne typen som hovedregel ikke kan reises av organisasjonen alene, men mente at at konkrete forhold, særlig knyttet til ordningens omfang, gjorde UDs praksis til et unntak.
Staten stilte også spørsmål om søksmålet gjaldt et rettskrav. Heller ikke her fikk staten medhold, og NTL hadde dermed både søksmålskompetanse og tilstrekkelig rettslig interesse i å få avgjort kravet.
Ikke styringsrett
Materielt sett vant NTL deretter frem med at UDs pålegg om at de ansatte selv skulle bruke sine bank- eller kredittkort på tjenestereise, ikke ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett:
«Det omstridte pålegget i vår sak innebærer at de ansatte plikter å påta seg et personlig økonomisk ansvar overfor tredjemenn for utgifter til flyreiser og hotell i forbindelse med tjenestereiser og håndtere disse utgiftene på egne bankkonti eller kredittkort. Ved forskuddsutbetalinger, som ofte er nødvendig av privatøkonomiske grunner, er det vanskelig å se at det ikke regelmessig vil bli en sammenblanding av private midler og arbeidsgivers penger. Et vesentlig element i vurderingen er at dette er utgifter som hver for seg, men ikke minst samlet, kan dreie seg om betydelige beløp. Hertil kommer at reisefrekvensen kan være stor. Sammenholdt med adgangen til lønnstrekk er lagmannsrettens vurdering at pålegget ligger utenfor rammene av det arbeidsgiver kan bestemme i kraft av styringsretten.»
LO-advokat Nina Kroken mener dommen stadfester et grunnleggende prinsipp om at driftsutgifter er arbeidsgivers ansvar, og at ansatte ikke plikter å stille sin personlige økonomi til arbeidsgivers disposisjon.
– Det er også gledelig at statens krav om avvisning ikke førte frem, og at fagforeningens søksmålskompetanse i slike saker bekreftes, sier Kroken.
Høyesteretts ankeutvalg fant det enstemmig klart at statens anke i saken ikke kunne føre frem.
Se ankeutvalgets avgjørelse med lenke til Borgartings dom her
.jpg.jpeg?quality=85)
