Det skriver Lovdata i en pressemelding mandag formiddag.

– Dette er en naturlig videreutvikling for å oppfylle stiftelsens formål om å sikre befolkningen enklere tilgang til lover og regler, skriver Lovdatas direktør Odd Storm-
Paulsen.

At lover og regler nå vil kunne leses maskinelt, betyr imidlertid ikke at det samme gjelder for den store samlingen av rettsavgjørelser, som Lovdata har akkumulert over tiårene. Dette er noe mange har etterspurt de senere årene, faktisk hele veien til Høyesterett.

 – Nei, vi vurderer hele tiden hva vi kan gjøre i forhold til det vi trenger av inntekter for å drive denne tjenesten, og det er et betydelig arbeid som ligger bak disse avgjørelsene. Vi tenker at det ikke er aktuelt. Dette er statiske dokumenter, i motsetning til regelverket. Vi har jo oppdraget med å utgi Norsk Lovtidende, og dette er en naturlig fortsettelse av det oppdraget. Det er forskjell på regelverk og rettsavgjørelser knyttet til det, sier Storm-Paulsen.

Lovdata tror fri bruk av deres API kan være en katalysator for innovasjon i den juridiske bransjen, og ser for seg innholdet benyttet i KI-løsninger, chatboter, automatisert juridisk veiledning og analyseverktøy, både for privatpersoner, næringslivet og offentlig sektor – uten store kostnader.

De som ønsker å koble seg på den nye tjenesten finner mer informasjon her.