E10 gjennom Lofoten er god kjent med steinsprang og ras, og i 2012 fikk Veidekke AS oppdraget med å rassikre en strekning på Moskenesøya, vest i Lofoten. Oppdragsgiver var Statens Veivesen, og kontrakten markerte startskuddet på det som skulle bli en virvelvind av rettsprosesser mellom underentreprenørene.

Veidekke hyret inn atter en underentreprenør, Alf Brekken og Sønner, til å gjøre sprengning og masseforflytning. Det viste seg imidlertid snart at prosjektet ble langt dyrere enn antatt, med en omfattende tvist om ansvaret for plunder og heft som resultat. Arbeidet ble ikke enklere av at den idylliske strekningen er en nasjonal turistvei. Staten krevde derfor at veistrekningen skulle stenges for trafikk i maks 15 minutter av gangen.

Annonse

Advokat/advokatfullmektig i enhet for prosedyre

Etter flere års runddans, kokte det hele i fjor høst ned til en hovedforhandling mellom Alf Brekken og Sønner som saksøker, og Veidekke som saksøkt. Saken ble behandlet fra 12. oktober til 4. desember, totalt 29 rettsdager. Denne uken kunne tingrettsdommer Kari Lunde omsider avsi dommen, som endte på formidable 131 sider.

Den endte med tilnærmet full seier for Veidekke. Tingretten oppsummerer:

«Ut fra det resultatet retten har kommet til, har Veidekke fått medhold i det vesentlige, og har dermed krav på dekning av sakskostnader. Nettokrav mot Veidekke har vært i størrelsesorden 140 millioner kroner. Det samlede utfallet ble cirka 0 kroner, men når forsinkelsesrenter hensyntas er det samlede utfallet i Veidekkes favør.»

Veidekke var representert av et team fra Wiersholm, som leverte en salæroppgave på 6333 timer, med en snittpris på 3949 kroner. Totalt 25 millioner kroner. I tillegg kom rundt fire millioner i andre kostnader. Dette mente saksøker var for mye. Saksøkers egne advokater, fra Thommessen, leverte nemlig bare 5500 timer. Tingretten er enig, og skriver:

«Ved proporsjonalitetsvurderingen vektlegger retten at Veidekke var eksponert for svært høye krav. Videre har det vært omfattende runder med provokasjoner. Veidekke la opp til et bredt forsvar som etter rettens syn i noen grad kan forklares med sen avklaring av påstandsgrunnlag og tallstørrelser for Alf Brekken og Sønners krav. Retten må i rimelig grad ved omkostningsavgjørelsen akseptere at Veidekke imøtegår også deler av ABS’ argumentasjon som retten mener er uten betydning, jf. Rt-1994-1181. Sakens omfang og karakter tilsier at det var behov for spesialisert kompetanse og behov for rettslige medhjelpere. Retten anser likevel at antall advokattimer både i forkant av hovedforhandlingen og under hovedforhandlingen går utover det som er rimelig og nødvendig. Selv om Veidekke var eksponert for et totalt sett høyt krav, er også krav med lave beløp behandlet bredt og grundig både under saksforberedelsen og under hovedforhandlingen i et omfang som går ut kravenes betydning.»

Retten setter derfor tilkjente sakskostnader ned til 20 millioner kroner. I tillegg skal partene dele kostnaden ved de to fagkyndige meddommerne, en sum som ikke er fastsatt.

– Dommen blir anket og arbeidet med anke er allerede i gang. Stafettpinnen sendes videre til lagmannsretten. Slike saker som dette går man flere runder på, sier daglig leder Runar Brekken i Alf Brekken & Sønner AS til Lofotposten onsdag.