%20willix.jpg.jpeg?quality=85)
Henriette Willix er en av flere advokater som de siste årene har lagt ned mange timer i de såkalte filleristingssakene. Bakgrunnen er at det har bygget seg opp en faglig diskusjon om de medisinske funnene som ligger til grunn for en rekke domfellelser, der personer er dømt for – gjerne i frustrasjon – å riste spedbarn så hardt at det oppstår hodeskader.
Høsten 2020 skrev professor emeritus i nevrokirurgi Knut Wester en kronikk her på Rett24, der han mente foreldre kan ha blitt uskyldig dømt i slike saker. Årsaken er at det etter hans syn kan foreligge andre medisinske tilstander som skaper tilsvarende funn som det man normalt har basert seg på i filleristingssakene.
Et års ventetid
I fjor høst kom så et slags gjennombrudd i domstolene, da Borgarting lagmannsrett frifant en mann under henvisning til blant andre Wester. Nå har Henriette Willix fra Advokatfirmaet Sulland sendt inn ytterligere begjæringer på vegne av flere klienter, med begjæring om forsvareroppnevning. Svaret fra Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker er at at hun må smøre seg med betydelig tålmodighet.
I et brev datert 23. oktober skriver kommisjonen:
«På grunn av stort sakstilfang og ressurssituasjonen har vi for tiden dessverre lang saksbehandlingstid. Det tar derfor vanligvis mer enn et år fra saken kommer inn til kommisjonen til den tas under aktiv håndtering av saksbehandler.»
– Uholdbart
– Det er jo helt uholdbart. Vi tar en stor risiko, for vi vet jo ikke om får dekket det vi ber om, sier Henriette Willix, som antar hun bruker mellom 30 og 80 arbeidstimer på å levere en begjæring.
– Du må ha samtale med klient, lese journaler og skrive selve begjæringen. Ofte er det nye sakkyndige vurderinger som må hentes inn. Da har man lagt ned veldig mye arbeid, og for et firma som vårt å ha så mange utestående saker er et kjempeproblem, sier Willix.
Selv har hun levert fire begjæringer. Parallelt har Elden-advokatene Jannicke Keller-Fløystad, John Christian Elden og Thomas Randby levert to begjæringer, mens Petter Mandt følger opp ytterligere én begjæring, slik at det nå ligger minst sju slike filleristingssaker til vurdering i kommisjonen.
– Dessverre riktig
Leder av kommisjonen, Kamilla Silseth, bekrefter situasjonen.
– Dessverre medfører det riktighet at Gjenopptakelseskommisjonen har fått relativt omfattende restanser. Dette har vært en tiltagende tendens over tid. Det er variasjoner, men hovedregelen er at vi behandler sakene ut fra tidspunktet den innkommer. Vi ser at det nå må påregnes at det går cirka et år før vi klarer å begynne behandlingen av en sak, sier Silseth.
– Hvilke problemer skaper dette?
– Jeg anser det særdeles problematisk, og vi har gjort flere tiltak for å redusere restansene. Vi ser imidlertid en stadig økning i antall saker vi mottar, og at mange av sakene som kommer inn har blitt langt mer omfattende. Det tar dermed lenger tid å behandle sakene, og restansene øker, sier Silseth.
Etter straffeprosessloven § 397 skal kommisjonen veilede den som begjærer gjenåpning, men den kan «kan oppnevne offentlig forsvarer for siktede når særlige grunner tilsier det».
