Den voldsomme debatten om politiets ransakingsadgang, som oppsto etter Stortingets høring om rusreformen, fortsatte i Stortinget torsdag. Da møtte justis- og beredskapsminister Monica Mæland i Stortinget for å svare på en interpellasjon fra SVs Nicholas Wilkinson.
Kjernen i saken er om politiet gjennom år kan ha benyttet seg av både kroppsransaking og husransaking ene og alene på grunnlag av mistanke om ruspåvirkning. Dette er i så fall en tvangsmiddelbruk riksadvokaten har slått fast at normalt vil være uproporsjonal, og dermed ulovlig.
– Uansett rusreform eller ikke, praksis må endres, tordnet Wilkinson fra talerstolen. Han gikk videre til å kalle det som er avdekket for en politiskandale, og krevde en uavhengig granskning.
Det ville ikke justisministeren love ham. Hun viste i stedet til den «granskningen» riksadvokaten selv har initiert, der han ber statsadvokatene om å kartlegge praksis i sine respektive områder. Samtidig har riksadvokaten understreket at det foreløpig ikke er dokumentert noen systematisk feilpraktisering av reglene.
Et konkret tilfelle
Selv om ingen systematiske feil er kartlagt så langt, har en rekke enkelttilfeller vært fremme i media. Rett24 har omtalt ett av dem, ettersom dette er en sak der vi har har fått se politidokumentene. I dokumentene fremgår der at både beslutning om tvungen rusprøve og husransaking er gjennomført ene og alene fordi en politibetjent mente siktede så ruset ut.
Betjenten skriver at hun mente siktede bevegde seg, snakket og sang på en påfallende måte, men understreker samtidig i rapporten at det ikke var observert bruk. Kvinnen hadde med seg et barn i barnevogn, og deltok på en markering for legalisering av cannabis. Betjenten nevner også bekymring for barnet, som i følge rapporten sov gjennom det hele.
Kvinnen ble pågrepet og pålagt tvungen rustest. Den viste at hun var helt edru. Barnevernsvakten ble satt til å passe barnet. I beslutningen om ransaking av leiligheten har politiadvokaten skrevet at det foreligger «skjellig grunn til mistanke om overtredelse» av legemiddelloven på grunnlag av at «Forut for lørdag 7. mai 2016 kl. 16.28 i Oslo, eller annet sted, brukte hun narkotika».
Kvinnen var forøvrig aktiv i legaliseringsbevegelsen.
– Styrt i en retning
Ettersom statsadvokatene ikke skal rapportere tilbake til riksadvokaten før til høsten, hadde Mæland ikke veldig mye hun kunne meddele til Stortinget torsdag. Hun påpekte at lovligheten av et inngrep må vurderes konkret, og at «dette er et område der det ikke bør være rom for tvil».
– Jeg er glad for at riksadvokaten har pålagt statsadvokatene å gjennomføre en kartlegging, sa Mæland fra talerstolen.
Bergens Tidende hadde forøvrig torsdag et intervju med politimesteren i Bergen, der han sier at politiet tidligere «var styrt i en retning der også brukersaker ble benyttet som en viktig inngang til å avdekke selgerne».
– Over tid har samfunnet endret syn på narkotika, og i noen tilfeller kan nok reglene ha vært anvendt feil, sier politimester Kaare Songstad til avisen.
I riksadvokatens retningslinjer fra tidligere denne måneden, slås det fast at å ransake en bruker på jakt etter bevis for en ukjent selger, som utgangspunkt kun kan gjøres etter reglene om tredjemannsransaking.
.jpg.jpeg?quality=85)