Forslaget om å avkriminalisere besittelse av narkotika til eget bruk støttes ikke av politidirektoratet. Et sentralt argument har vært at politiet da vil miste muligheten til å ransake telefoner, personer og kanskje til og med bolig, på jakt etter beviser på hvem som solgte stoffet.
Les: Politiet kan ha drevet ulovlig ransaking i årevis
Men har de egentlig noen gang hatt lov til det? Dette spørsmålet blusset opp etter at Riksadvokaten og andre deler av politi og påtale støtte sammen under høringen i Stortinget før påske. Fredag kom Riksadvokatens varslede avklaring, og der slås det fast at politiet aldri har hatt lov til å bruke de virkemidlene de nå er redd for å miste.
Riksadvokaten slår fast at «i tilfeller der det avdekkes at en person har brukt et ulovlig rusmiddel, skal ransaking av mobiltelefon ikke benyttes for kun å avdekke det nærmere omfanget av rusmiddelbruken. Også andre etterforskingsskritt med slikt formål må vurderes nøye, og skal ikke benyttes overfor kjente rusavhengige.»
Ber om gjennomgang av praksis
Riksadvokaten skriver videre at ransaking rettet mot en mistenkt rusmiddelbruker ikke må foretas med det formål å avdekke en ukjent selger av stoffet. Undersøkelser med et slikt siktemål kan bare gjennomføres i tilfeller der vilkårene for tredjemannsransaking er oppfylt:
«Dersom det gjøres funn av små mengder narkotika på en person vil dette typisk innebære et straffbart forhold som i hovedsak er oppklart i og med det aktuelle funn. I normaltilfeller vil det ikke være aktuelt med annen etterforsking av dette forholdet enn avhør og analyse av funnet.»
Man skal altså ikke, uten andre holdepunkter enn bruk og besittelse, etterforske hvem som eventuelt solgte stoffet. Dette i kontrast til den praksis som er blitt beskrevet i høringen om avkriminalisering. Her skrev blant annet Norges Narkotikapolitiforening (NNPF) at man for å finne ut «om man står ovenfor en selger eller rusavhengig» må lete «på siktedes person, i elektroniske spor på for eksempel telefon, på hans/hennes bopel eller andre steder han/hun disponerer».
Riksadvokaten skriver at dersom den som er mistenkt for bruk, ikke selv innrømmer ulovlig rusmiddelbruk, så vil kroppslig undersøkelse etter straffeprosessloven § 157, i form av tvungen urinprøve eller blodprøve, ikke være et forholdsmessig inngrep for å avdekke ulovlig rusmiddelbruk alene. Riksadvokaten mener samtidig at personransaking som utgangspunkt vil være greit, under forutsetning av at den gjennomføres skånsomt. Dersom det ikke gjøres funn ved personransakingen, vil det imidlertid, om det ikke finnes andre holdepunkter, ikke være grunnlag for husransaking eller gjennomgang av mistenktes mobiltelefon.
Riksadvokaten understreker at verken statsadvokatens inspeksjonsrapporter eller annen tilgjengelig informasjon gir grunnlag for å trekke den slutning at det foreligger en grov systemsvikt eller utbredt feilpraktisering av reglene på dette området, skriver Maurud. Likevel ber han om at statsadvokatene orienterer seg om hvordan reglene praktiseres, og eventuelt veileder.
«Men selv med slike reservasjoner viser diskusjonen om rusreformen etter vårt syn at det, også innen politiet og påtalemyndigheten, kan synes å herske ulike synspunkter og en viss usikkerhet om anvendelsen av særlig ransakingsreglene i saker om bruk av narkotika», heter det i brevet.
Kursendring
Leder av Forsvarergruppen, Marius Dietrichson, sier dette vil bli en kursendring av praksis.
– Dette er den klargjøringen vi har etterlyst. Jussen har vært klar, men det Riksadvokaten nå tydeliggjør, samsvarer ikke med det vi ser i det praktiske liv.
Les:– Ulovlig ransaking får rett og slett ingen betydning
– Så du tror dette vil endre praksis?
– Dette vet jeg vil endre praksis, dette er en kursendring av hvordan dette har vært praktisert, mens som det ikke har nyttet å gjøre noe med, sier Dietrichson.
Professor i politivitenskap ved Politihøgskolen Morten Holmboe sier Riksadvokatens redegjørelse bekrefter det han med sine kolleger forfektet i en kronikk på Rett24 torsdag.
– Dette er jo ikke noen endring av gjeldende rett, men det er en klargjøring av ting jeg mener man allerede burde vært klar over.
– Betyr det at reglene har vært feilpraktisert?
– Dersom uttalelsene i debatten reflekterer noen aktørers egen praksis, er det grunn til å frykte at det kan ha skjedd ransakinger i strid med loven. Omfanget har jeg ikke grunnlag for å si noe sikkert om. Det vi kan slå fast, er at behovet for å beholde disse tvangsmidlene ikke kan ha noen vekt som argument mot rusreformen, uansett hva man forøvrig måtte mene om den. Det å bli tatt med narkotika gir ikke i seg selv skjellig grunn til mistanke om salg, eller oppbevaring av større kvanta. Du må ha noe mer. Jeg synes Riksadvokaten sier det godt, det har vært for lite oppmerksomhet om dette, og jeg mener det er veldig bra at disse spørsmålene nå er kommet tydelig frem, sier Holmboe.
.jpg.jpeg?quality=85)
