Maktmiddelutvalget delt i to om generell bevæpning av politiet

Maktmiddelutvalgets leder, Pål Arild Lagestad, overleverte mandag utvalgets rapport til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp). Lagestad har bakgrunn som forsker ved Politihøgskolen, der han blant annet skrev en lærebok i arrestasjonsteknikk. I dag er han professor ved Nord Universitet.

Sammen med de fire polititjenestepersonene i utvalget går Lagestad inn for at norsk politi i fremtiden skal være generelt bevæpnet. Et mindretall på tre medlemmer er uenig. Et tydelig trekk er at det er utvalgsmedlemmene med politibakgrunn som støtter bevæpningen. Flertallet består, foruten utvalgslederen, av politimesteren i Nordland, en avsnittsleder fra Oslo, en politiinspektør fra Sørvest politidistrikt og en politioverbetjent fra Troms.

Mindretallet består av Marius Dietrichson fra Forsvarergrupppen, en klinikkdirektør ved Haukeland Universitetssykehus og en spesialpedagog fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

– Det er en tilbakevendende debatt i samfunnet om hvilke maktmidler politiet har og hvordan de skal brukes. For regjeringen er det viktig at dette ikke bare handler om hva som er best for politiet, men også om hva som er best for samfunnet som helhet. Inntil videre vil regjeringen videreføre dagens ording med fremskutt lagring, og så vil vi komme tilbake til dette spørsmålet etter høringen, sa justisministeren under overleveringen.

Hyppigere terrormål

Flertallets begrunnelse for å innføre generell bevæpning er at dette vil være bedre egnet til å møte dagens trusselbilde, som tilsier økt risiko rundt folkerike steder og arrangementer, med bruk av kniv, stikkvåpen og kjøretøy. Etter flertallets syn er det derfor behov for at operativt personell er permanent bevæpnet, samtidig som kostnadene ved slik bevæpning ikke vil være vesentlige.

Flertallet peker på at politiet er et hyppigere terrormål enn tidligere, og at forskjellen på fremskutt lagring i bil og generell bevæpning kan være avgjørende for å redde liv og begrense skade. «Etter flertallets syn vil fremskutt lagring kunne utgjøre en forsinkelse som kan få alvorlige konsekvenser, både for publikum og politiet selv», heter det i utredningen.

Flertallet peker også på at det midlertidig bevæpning nærmest er blitt hovedregelen de siste årene, og at dette taler for å innføre generell bevæpning.

Ikke enig

Mindretallet mener det ikke er kommer nye opplysninger i kunnskapsgrunnlaget som tilsier generell bevæpning i dag, og at det heller ikke er noe reelt behov for å innføre dette.

«Dagens modell med fremskutt lagring av våpen i bil, avveier de ulike hensyn på området på en god og balansert måte. På den ene siden fremstår politiet utad som ubevæpnet og med et sivilt preg. På den annen side har politiet i realiteten, når situasjonen krever det, våpen tilgjengelig og klar til bruk», heter det i dissensen.

Mindretallet skriver også at at utvalgets mandat, etter deres syn, ikke åpner for en omkamp av de vurderingene som ble gjort da dette ble utredet sist, i 2017.

Hele rapporten finner du her.

Rett24 retter: I en tidligere utgave av denne artikkelen var maktmiddelutvalgets utredning omtalt som en NOU. Skarpøyde lesere har imidlertid oppdaget at den ikke synes å være publisert som norsk offentlig utredning, og dermed kun skal tituleres som «rapport». Vi beklager på det aller mest innstendige.