Tirsdag kveld debatterte Stortinget den nye loven om voldserstatning, og mandag skal den etter planen vedtas. Proposisjonen ble fremlagt av den forrige regjeringen, og kjernen er at voldsofre nå automatisk skal ha krav på erstatning fra staten – forutsatt at det foreligger en en dom mot skadevolder.

Deretter blir det som vanlig statens oppgave å forsøke å inndrive regressen fra gjerningsmannen.

Med en slik lov forsvinner behovet for individuell behandling av voldsoffersøknadene. Dette vil gi langt raskere avgjørelser, og en voldsom effektivisering. Det er anslått at 70 prosent av sakene ikke lenger vil trenge nevneverdig saksbehandling.

Distriktspolitikken

For regjeringens distriktsprofil har det imidlertid vært et problem at Kontoret for voldsoffererstatning ligger i Vardø. Departementet har tidligere beregnet at effektiviseringen vil svært mange av de i dag 31 stillingene ved kontoret overflødige. Effektiviseringen ble i høringsnotatet anslått til 27 millioner kroner.

Etter at Stortinget nå har justert det opprinnelige forslaget er det uklart hvor store besparelsene blir, men mye av det som til nå har vært kontorets oppgaver bortfaller.

Av distriktspolitiske hensyn skriver flertallet i Justiskomitéen derfor:

«Arbeidsplassene ved Kontoret for voldsoffererstatning i Vardø skal ikke gå tapt ved ikrafttredelsen av ny lov. Kontoret for voldsoffererstatning representerer en viktig arbeidsplass i Vardø og er en del av et sterkt juridisk miljø, og dette miljøet bør styrkes, ikke svekkes. Flertallet mener at regjeringen må legge til grunn at mest mulig av et eventuelt effektiviseringspotensial tas ut ved Statens sivilrettsforvaltnings hovedkontor i Oslo, og at det må vurderes tiltak for å styrke Kontoret for voldsoffererstatning, blant annet gjennom tilføring av nye oppgaver.»

Hvilke oppgaver som i så fall skal flyttes til Vardø er ikke klart.

kjeverud.jpg
Avdelingsdirektør Kristina Kjeverud.

– Hvordan vil dette vedtaket påvirke kontoret i Oslo?

– Vi må avvente at lovendringen skal opp til votering før vi kan si noe konkret om dette. Kontoret for voldsoffererstatning har fortsatt en del restanser som vil ta tid å bygge ned, så det vil uansett bli en gradvis overgang til nye arbeidsoppgaver, sier avdelingsdirektør Kristina Kjeverud i Statens sivilrettsforvaltning.

Hun opplyser at sivilrettsforvaltningen, som blant annet er sekretariat for klagenemnda for Vardø-sakene, i dag fyller 69 årsverk i Oslo og på Hamar.

– Vi synes det er positivt at regjeringen med dette lovforslaget prioriterer det viktigste, nemlig å gjøre ordningen forutsigbar og effektiv for brukerne. Som forvaltningsorgan er vi ikke her for vår egen skyld, men vi skal ha brukernes beste i sentrum. Vi har tro på at vi vil finne gode løsninger for fordeling av oppgaver i forvaltningen om Stortinget voterer for denne lovendringen.

Tre endringer

Foruten løfte om fortsatt arbeidsplasser i Vardø, ble det gjort tre vesentlige endringer under stortingsbehandlingen av den opprinnelige forslaget:

For det første ble ordningen utvidet til å gjelde flere paragrafer enn hva regjeringen Solberg la opp til. SV ønsket også i tillegg inkludere oppreisning for kroppskrenkelser, men det mente Ap og Sp ville være en for stor og kostbar utvidelse.

For det andre dropper man å la forsinkelsesrente på regresskravene løpe mens skadevolder soner. Dette var noe flere tok opp under stortingshøringen, begrunnet i de svulmende kravende som oppstår under soning vil gjøre det enda vanskeligere for skadevolder å komme tilbake til et normalt økonomisk liv.

For det tredje, og dette var det det var mest diskusjon rundt under høringen, velger staten å fraskrive seg regress i de sakene der det ikke foreligger straffedom. Dette vil typisk gjelde saker der straffesaken ender med henleggelse, påtaleunnlatelse eller frifinnnelse. Dette er saker som fortsatt skal behandles individuelt, og av hensyn til EMK er det problematisk å pålegge gjerningsmannen erstatningsansvar uten å gi ham rett til å kreve sivil rettssak.

– Skulle ønske man gikk lenger

En sivil sak vil være en belastning og risiko for fornærmede, fremhevet flere høringsinstanser. Ved å droppe regressen, og heller la fellesskapet ta regningen, kan man i stedet holde erstatningsspørsmålet i et rent forvaltningsspor.

SVs justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland, mener vedtaket er bedre enn Solberg-regjeringens forslag – men ikke bra nok.

– Man lapper på veldig mange av de åpenbare hullene i Høyres opprinnelige lovforslag, men vi er ikke fornøyd med det regjeringen vedtar. Vi skulle ønske man gikk enda lenger. Dette er en ordning som er viktig for mange, fordi den representerer en anerkjennelse de trengte fra samfunnet om at de er blitt utsatt for en krenkelse. Det handler ikke nødvendigvis om summen man blir tilkjent. I tillegg mener vi det er smålig at man kutter adgangen til fri rettshjelp for de som ikke har en dom, og dermed ikke automatisk krav på erstatning.

Rett24 retter: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at 30 av de 31 stillingene i Vardø ville blir overflødige med den nye ordningen. Dette tallet var ikke presist, og basert på en tidligere versjon av lovforslaget. Eksakt hvor mye av dagens oppgaver som vil forsvinne med ordningen slik den til slutt er blitt, er p.t. ikke redegjort for i saksbehandlingen.