Sivilombudet har i 2022 gjennomgått alle klagevedtak om beltelegging fattet av landets 54 kontrollkommisjoner i 2021. Vår undersøkelse viser at det er svakheter ved den rettslige kontrollen. Dette kan bety at det godkjennes vedtak om tvang som er i strid med psykisk helsevernloven.

Beltelegging som varer lenger enn strengt nødvendig, kan også være i strid med EMK artikkel 3. Sivilombudet anbefaler Helse- og omsorgsdepartementet å vurdere regelverksendringer i psykisk helsevernloven.

Få pasienter klager

Beltelegging brukes for å hindre pasientens bevegelsesfrihet, men skal kun brukes i nødsituasjoner. Årlig blir cirka 1000 pasienter underlagt bruk av belter. Kontrollkommisjonene behandler bare om lag 100 klagesaker i året. Det å bli holdt fast med belter er svært inngripende og belastende, og kan gi alvorlige fysiske og psykiske skadevirkninger. Det foreligger lite rettspraksis. Formålet med vår undersøkelse har vært å bidra til å øke rettssikkerheten for pasienter som utsettes for tvang i psykisk helsevern.

Hovedvilkårene for beltelegging fremgår av psykisk helsevernloven § 4-8 første ledd:

«Tvangsmidler skal bare brukes overfor pasienten når dette er uomgjengelig nødvendig for å hindre ham i å skade seg selv eller andre, eller for å avverge betydelig skade på bygninger, klær, inventar eller andre ting. Tvangsmidler skal bare brukes når lempeligere midler har vist seg å være åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige.»

Kravene om at det må være «uomgjengelig nødvendig» å bruke tvang og at «lempeligere midler» (mindre inngripende tiltak) skal være forsøkt, er ifølge forarbeidene satt for å understreke «at slike tiltak er forbeholdt helt ekstreme og på andre måter uhåndterlige situasjoner». Kravet om uomgjengelig nødvendighet gjelder for hele perioden tvangsmiddelet er i bruk.

Alvorlige mangler

I om lag 1/3 av vedtakene vi gjennomgikk var kontrollkommisjonenes vurdering av vilkåret om at tvangsinngrepet ved iverksettelsen må være «uomgjengelig nødvendig», mangelfullt begrunnet og fremstod derfor som utilstrekkelig vurdert.

I om lag halvparten av vedtakene, fremgikk det videre ikke om kontrollkommisjonen hadde vurdert om tvangen var uomgjengelig nødvendig til den ble avsluttet.

Dette er alvorlige funn som indikerer svakheter ved den rettslige kontrollen med slike vedtak. Denne svakheten medfører risiko for at enkeltmennesker blir beltelagt i strid med loven og en risiko for krenkelse av det absolutte forbudet mot umenneskelig eller nedverdigende behandling i EMK artikkel 3.

Vi fant også vedtak hvor det manglet opplysninger om hvor lenge belteleggingen varte. Dette er opplysninger som skal fremgå av vedtakene.

Vi fant dessuten flere eksempler på at kontrollkommisjonen kritiserte institusjonens vedtak, uten å gi pasienten medhold eller vurdere om feilen skulle ført til at vedtaket ble kjent ugyldig. Dersom det er feil ved vedtaket eller saksbehandlingen, må kontrollkommisjonen ta stilling til om feilen skal føre til at klageren gis medhold helt eller delvis. Dette er viktig for pasienten, og for å unngå at institusjonen gjentar den samme feilen i fremtiden.  

I et flertall av vedtakene fremgikk det ikke om kontrollkommisjonen hadde vurdert om tvangsbruken ble besluttet av en person med vedtakskompetanse. Faglig ansvarlig, som etter hovedregelen skal fatte vedtak, skal ha særlig god kompetanse for å vurdere behovet for bruk av tvang og hvilken innvirkning tvangsmiddelbruken kan få for pasientens psykiske og somatiske tilstand.

Sivilombudets hovedanbefalinger

Som følge av våre funn har vi gitt en rekke anbefalinger, både til Kontrollkommisjonene, Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet.

 Kontrollkommisjonene må alltid foreta en konkret overprøving av om bruken av belter var «uomgjengelig nødvendig» i hele perioden en pasient er i belter, og begrunne sin konklusjon. Videre må kontrollkommisjonen alltid vurdere om nødsituasjonen kunne vært løst med lempeligere midler. Pasientens syn på tvangsbruken skal dessuten fremgå av vedtaket, og kontrollkommisjonene skal vurdere dette synet.

Endringer i regelverket?

Sivilombudet anbefaler Helse- og omsorgsdepartementet å vurdere regelverksendringer i psykisk helsevernloven. En anbefaling er å tydeliggjøre at vilkåret om at tvangen skal være uomgjengelig nødvendig, gjelder hele perioden en pasient er i belter, slik EMD også har understreket i sin praksis. 

Helsedirektoratets mal for kontrollkommisjonenes klagebehandling bør dessuten revideres, for å sikre at kommisjonene vurderer alle relevante vilkår. En ny og forbedret mal vil styrke rettssikkerheten for pasientene og bidra til å sikre lik praksis uavhengig av hvilken kontrollkommisjon som behandler klagen.

Sivilombudets rapport finner du her.