Det er problematisk at strafferetten ikke har et begrep om psykisk vold. I dag er det ingen egen bestemmelse som uttrykkelig kriminaliserer psykisk vold. Psykisk vold må tolkes inn under andre bestemmelser.

Straffeloven § 282 rammer den som ved «trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser, alvorlig eller gjentatt mishandler» en nærstående. Det finnes lite rettspraksis på at noen er blitt straffet utelukkende for psykisk vold. Praksis fra Høyesterett viser at når krenkelsene utelukkende er av psykisk art, skal det «en god del mer til» enn om krenkelsene også er fysiske, se eksempelvis HR-2013-1302-A. Det avgjørende blir om handlingene samlet sett «danner et mønster som resulterer i at den som rammes må leve under et regime preget av kontinuerlig utrygghet og frykt for vold», jf. HR-2010-242-A, jf. HR-2019-621-A. Terskelen for at en person skal dømmes for psykisk vold mot nærstående er høy, med mindre det også har blitt utøvd fysisk vold.

Problematisk

Med den kunnskapen man har om psykisk vold i dag, fremstår dette som problematisk. Forskning viser at psykisk vold kan være like skadelig som den fysiske volden, og noen opplever ettervirkningene av psykisk vold som verre enn etter fysisk vold. Vi trenger derfor en bestemmelse som tar hensyn til det komplekse voldsbildet og som tar mer hensyn til det psykologiske aspektet.

I 2019 avgjorde Høyesterett et grensetilfelle i HR-2019-621-A. Tiltalte hadde oppført seg aggressivt, truende og krenkende mot kona si. Han krevde at hun skulle være våken om nettene med han, til tross for at hun skulle på skolen dagen etter. Han truet med at han skulle sørge for at hun mistet godkjenning som helsefagarbeider, og ba henne gjentatte ganger om å pakke tingene sine og dra tilbake til hjemlandet. I tillegg var det en fysisk hendelse som endte med at kvinnen dro på krisesenter.

Til tross for at den psykiske volden var gjentatt, kom Høyesterett til at de ikke nådde terskelen. Avgjørelsen ble avgjort med dissens. Mindretallet la større vekt på fornærmedes sårbarhet og avhengighet, og truslene tiltalte kom med. Vi bemerker at selv om flertallet kom til at handlingene ikke nådde terskelen for mishandling, uttalte førstvoterende at andre straffebud kunne være aktuelle. Imidlertid ble lagmannsrettens dom opphevet. Uansett illustrerer dommen behovet for en egen straffebestemmelse som gjenspeiler alvoret i psykisk vold.

Manglende forståelse

JURK mener at man ikke skal trenge å leve i konstant frykt i et parforhold. Man skal heller ikke trenge å gjemme seg i eget hus eller bli nektet adgang til deler av huset, slik som kvinnen i saken for Høyesterett måtte. En innføring av en egen straffebestemmelse om psykisk vold vil tydeliggjøre at det er straffbart å utsette noen for denne typen behandling.

Innføring av en egen bestemmelse om psykisk vold vil også imøtekomme kritikken fra GREVIO, og gjøre norsk rett i tråd med våre folkerettslige forpliktelser i Istanbulkonvensjonen. Gjeldende rettspraksis kan gi uttrykk for at det er manglende forståelse for de kompliserte mekanismene som er i spill når det gjelder kjønnsbasert vold i nære relasjoner. Ut ifra dagens lovregulering kan det virke som at psykisk vold ikke blir tatt på alvor, til tross for at det etter Istanbulkonvensjonen omfattes av voldsbegrepet. FN har også anbefalt oss å etablere et fast bevisstgjørings- og opplæringsprogram for aktører i rettsapparatet når det gjelder saker om kjønnsbasert vold, jf. CEDAW/C/NOR/CO/9) 2017 para 25 og Committee’s General Recommendation No. 35.

Kvier seg

At psykisk vold ikke er et begrep i strafferetten, ser vi også konsekvensene av i samfunnet. Dette gjenspeiles også i JURKs saksbehandling. Reguleringen fremstår fragmentert og ikke tiltenkt psykisk vold i nære relasjoner. JURK får henvendelser om besøksforbud, omvendt voldsalarm, og brudd på besøks- og kontaktforbud. Av dem som har kommet seg vekk og lever med beskyttelsestiltak, er det flere utfordringer. Mange av ekspartnerne bruker kontakt i alle kanaler som en form for å fortsette kontrollen og utøve psykisk vold, uten at hver enkelt melding nødvendigvis inneholder trusler. Kvinnene vil fortsatt oppleve det som en trussel og påminnelse om voldsutøvers kontroll over livet. Kvinnene forteller JURK at de opplever at de ikke blir tatt på alvor når de melder inn tilsynelatende uskyldig kontakt. Mange kvier seg for å ta kontakt med politiet.

Manglende bruk av begrepet psykisk vold underkommuniserer alvoret i handlingene disse kvinnene lever med. Høyesterett erkjenner at psykisk vold også er straffbart, men skaper en svært høy terskel. Dette svekker rettssikkerheten til kvinner som utsettes for slik vold. Hvilke signaler sendes til en som er utsatt for psykisk vold? Skal kvinnen vente på fysisk vold før hun anmelder, hvor ofte må hun gjemme seg i eget hjem før det når opp til terskelen satt av Norges øverste domstol?

JURK krever handling fra Stortinget nå! Vi oppfyller ikke våre folkerettslige forpliktelser.