Høsten 2018 ble mannen, sammen med to andre, anmeldt for voldtekt av en kvinne han en måned tidligere hadde hatt seksuell omgang med.

Mannen ble etterhvert pågrepet på åpen gate og innbragt til avhør, mens boligen ble ransaket. I avhøret forklarte mannen at han på telefonen hadde film av den seksuelle omgangen, som ville frikjenne ham. Han tilbød seg å vise frem denne, men politiet krevde da å få gjennomgå hele telefonen. Det kviet mannen seg for.

I søksmålet han har anlagt mot staten for urettmessig straffeforfølgning, har han anført at han ble lovet at han skulle slippe fri dersom han åpnet telefonen sin. Han valgte derfor å gi fra seg PIN-koden. Han ble likevel holdt i arrest over natten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ble sykmeldt

På telefonen fant politiet en film som viste at kvinnen var aktivt deltagende i den seksuelle omgangen. Samtidig fant de en meldingsutveksling mellom mannen og en av de to andre som var siktet i saken. Den andre mannen skrev «Ho her jenta e cray», hvoretter saksøkeren svarte «Ja voldta ho».

I tillegg ble det funnet meldinger om narkotikabruk. Mannen ble telefonavlyttet en periode etter løslatelsen. På grunnlag av meldingene om narkotikabruk ble barnevern og barnehagen der mannens barn gikk, koblet inn.

Tre og en halv måned etter anmeldelsen besluttet Riksadvokaten å henlegge saken som intet straffbart forhold. Mannen var da blitt diagnostisert med PTSD som følge av påkjenningen av å være under etterforskning for voldtekt, og problemene i forhold til barnevern, familie og arbeid.

Får fullt medhold

Spørsmålet Nord-Troms og Senja tingrett tok nå har tatt stilling til, er om mannen har krav på erstatning for inntektene han mistet som følge av sykmeldingen.

Staten anførte at erstatningen skulle bortfalle som følge av mannen «uten rimelig grunn» hadde benyttet sin rett til å nekte å forklare seg, og gitt foranledning til etterforskningstiltak. Regjeringsadvokaten fremhevet at mannen opprinnelig nektet å oppgi pin-koden til politiet, og kun ville vise frem bestemt innhold på telefonen.

Tingretten ikke enig, og skriver:

«A ble straffeforfulgt for grov voldtekt til tross for at han ikke hadde gjort noe ulovlig. Dette medførte at han ble sykemeldt og derfor ikke klarte å oppnå bonuskravet sitt. Retten har vanskelig for å se rimeligheten i han skal måtte bære dette tapet. Det var politiet som valgte å straffeforfølge saksøker på bakgrunn av en falsk anmeldelse.»

Retten mener meldingen om voldtekt ikke ga foranledning til ytterligere etterforskningstiltak, ettersom videoen «med styrke beviser at det ikke ble gjennomført en voldtekt».

– Uforholdsmessig

tore leiros.PNG
Advokat Tore Leiros.

I tillegg til 342.000 i tapte inntekter og 256.000 i sakskostnader, tilkjennes mannen 30.000 kroner i oppreisning. Mannens prosessfullmektig, Tore Leiros, mener det viktigste i saken er at det ikke gikk utover klienten at han nektet politiet tilgang til mobiltelefonen.

– Min part nektet politiet tilgang til mobilen fordi han mente han kunne bevise sin uskyld uten et så inngripende tiltak. Politiet var ikke interessert i dette, og var fokusert på å få tilgang til alt innholdet på telefonen. Slik min part ser det, er dette klart i strid med forholdsmessighetsprinsippet i Straffeprosessloven § 170 A, sier Leiros.