Skal det være slik at en setter trygden på spill ved å forsøke seg i arbeid?

Trygderett er ett av Jussformidlingens kjerneområder. Erfaringsmessig ser vi at klienter som har forsøkt seg på utdanning eller arbeid, enten på eget initiativ eller i regi av Nav, kan risikere at Nav i ettertid bruker dette som er argument for å ikke innvilge ung ufør-tillegg.

Folketrygdloven stiller som krav for ung ufør-tillegg at søkeren må ha blitt ufør før fylte 26 år som følge av en sykdom, skade eller lyte som er alvorlig, varig og klart dokumentert. Formålet med å gi dem som blir tidlig ufør en høyere minstesats, er at vedkommende ikke har kunne deltatt i arbeid som gir pensjonsgivende inntekt.

Det er nærliggende å anta at der forsøk på å komme ut i arbeid mislykkes, ville dette styrke søkerens krav på innvilgelse av ung ufør-tillegg. Det er derfor betenkelig at Nav i noen tilfeller bruker slike forsøk som et argument mot innvilgelse av ytelsen. Nav bør i slike situasjoner heller se saken med det blotte øyet – nemlig at søkeren ikke har den arbeidsevnen som trengs, og dermed faller innenfor selve kjernen av det lovgiver har ment skal omfattes av ung ufør. Navs praktisering av lovens regelverk i slike tilfeller synes derfor å virke mot sin hensikt, noe som er svært uheldig, da dette kan få store konsekvenser for søkerne.

I de tilfeller der søkeren har forsøkt seg på utdanning, fokuseres det lite på hvordan sykdommen eller skaden kan ha påvirket skolegangen. Eksempelvis legges det i vurderingen liten vekt på at søkeren har hatt betydelig fravær, at vedkommende avla dårligere eksamensresultater, ikke klarte å delta på forelesninger eller ikke fullførte studiet på normert tid. På samme måte opplever vi at der søkere har forsøkt seg i arbeid, vektlegger ikke Nav at de bare klarte å jobbe i en kort periode. Jussformidlingen anser denne unyanserte vurderingen som kritikkverdig.   

Vi ser ofte at Nav vurderer hvorvidt sykdommen er «invalidiserende» for søkeren. Selv der søkerne har fagkyndige uttalelser som dokumenterer alvorlighetsgraden, opplever Jussformidlingen at Nav i flere tilfeller ser bort i fra dette og i stedet vektlegger søkernes gjennomførte forsøk på å avklare arbeidsevnen. Det er svært uheldig at slike forsøk tjener til søkerens ugunst, fremfor å bekrefte alvorlighetsgraden ved sykdommen deres.

En blir ikke millionær av å motta trygdeytelser, og det har formodningen mot seg å tro at man velger å leve på stønad fra det offentlige dersom en hadde andre inntektsmuligheter. Jussformidlingen mener at Nav i mange saker behandler ung ufør-søknadene for strengt. Dette medfører at søkerne i mange tilfeller faller mellom to stoler, hvor de mislykkede forsøkene på arbeid senere brukes mot dem, istedenfor å underbygge sykdommens alvorlighetsgrad. Navs praksis kan derfor risikere å virke avskrekkende, ved at man ikke tør å gjøre nye arbeidsforsøk, i frykt for at dette skal straffe seg senere. Det er ikke heldig for noen dersom Nav sparker nedover, ved at forsøk skal spolere muligheten for fremtidige trygdeytelser.

Jussformidlingen etterlyser en praksisendring i behandlingen av ung ufør-søknader, hvor forsøk på utdanning eller arbeid ikke unyansert skal stenge for sårt tiltrengte trygdeytelser. Dersom Navs strenge praksis opprettholdes, kan dette i verste fall medføre at man ved å ha gjort et forsøk allerede har fått avslått søknaden om ung ufør, før søknaden i det hele tatt er sendt.