I forbindelse med en sak om tvangsinnløsning av aksjer, begjærte den ene parten at det ble oppnevnt fagkyndige meddommere. Da saken var over, leverte de to meddommerne, som begge var statsautoriserte revisorer, hver sin regning. Den ene lød på 49.000 kroner, mens den andre krevde 269.000 kroner. Den usedvanlig høye meddommergodtgjørelsen skulle dekke forberedelser, reisetid, tre dager i retten, samt et etterarbeid på 44 timer, alt med en timepris på 2950 kroner.
Godkjenning av godtgjørelse er en beslutning, ikke en kjennelse, og har dermed relativt snevert rom for anke. Etter tvisteloven § 29-3 kan imidlertid beslutninger ankes dersom de fremstår åpenbart uforsvarlige, og dette kavet mente begge partene at var oppfylt.
Uansett mente de at et så uvanlig prisnivå for en meddommer burde vært tatt opp med partene før det ble godkjent av retten. Det var blant annet levert krav om 35.000 kroner i reisegodtgjørelse.
Advokatene reagerer også på at revisoren, i sin begrunnelse for det høye timeantallet, forklarer at han «måtte bruke tid på å forankre til de lokale forholdene i Kirkenes/Finnmark.... for å finne frem til lokale eiendomsverdier».
– Det er grunnleggende at rettens avgjørelse skal basere seg på det som presenteres av partene i retten og som partene har fått uttale seg om, skriver partene.
Kritiserer advokatene
Revisoren mente på sin side at tidsanvendelsen var nødvendig for å kunne avsi en så riktig dom som mulig, basert på det materialet partene la fram før og under rettssaken. Samtidig ble det fremholdt at tidsforbruket ville blitt «vesentlig lavere» dersom materialet hadde vært av bedre kvalitet, og om «advokatene hadde hatt bedre forståelse av regnskap og forretningsdrift slik at saken hadde vært bedre strukturert og forberedt».
Borgarting tar ikke stilling til hva som ville være rimelig prisnivå for den aktuelle meddommeren, men mener tingretten burde begrunnet den uvanlige summen, for at saksbehandlingen skulle kunne ansees forsvarlig. Dette til tross for at det ikke gjelder noe alminnelig krav om begrunnelse for beslutninger.
«Når dette sammenholdes med at én av partene må dekke godtgjørelsen når saken er rettskraftig avgjort, tilsier en forsvarlig saksbehandling at tingretten skulle ha begrunnet beslutningen», skriver Borgarting.
Stor differanse
Retten mener også at den store differansen mellom de to oppgavene tilsa at partene fikk anledning til å uttale seg før beslutningen ble tatt:
«Det er for lagmannsretten nærliggende at feilen kan ha hatt betydning for resultatet, og tingrettens beslutning må etter dette oppheves. Det er for lagmannsretten ikke nødvendig å ta stilling til om resultatet vil bli det samme med en mer utførlig begrunnelse.»
Kjennelsen kan du lese her.
.jpg.jpeg?quality=85)