Lederen av det ytterliggående partiet Alliansen, Hans Jørgen Lysglimt Johansen, ble i sommer dømt for tre ulike forhold: Trygdesvindel, hatefulle ytringer og medvirkning til hatefulle ytringer. Johansen har anket til Høyesterett på alle forholdene, og fredag kom ankeutvalget med en omfattende beslutning.
Tiltalepunkt én er et ganske klassisk bedrageri for urettmessig ledighetstrygd, og denne har Høyesterett ikke tenkt å mene noe om. Denne delen av dommen er nå rettskraftig.
Når det gjelder punkt to, hatefulle ytringer, så var faktisk påtalemyndigheten enig i at dette tiltalepunktet egnet seg for behandling i Høyesterett. Aktors syn var at denne delen av anken reiser prinsipielle spørsmål om betydningen av at Johansen opptrådte som politiker. Uttalelsene han er tiltalt for, gjelder diverse poster om hvordan jøder var «besatt av demoner», og driver en konspirasjon for å gjøre Europa til et «negerland». Høyesteretts ankeutvalg mener imidlertid ikke at dette er et spørsmål som trenger avklaring.
Spørsmålet om straffbarheten av rasistiske uttalelser i politikken har for øvrig vært oppe i Høyesterett før, om enn for en generasjon siden. Det var i saken om Hvit Valgallianse, som ble avgjort i plenum høsten 1997.
Slipper inn medvirkningen
Det Høyesterett derimot har valgt å fremme, er spørsmålet om medvirkning, tiltalens tredje post. Grunnlaget her er at nettavisen Filter Nyheter, som særlig gransker høyreekstremisme, publiserte en lang rekke uttalelser som Johansen hadde kommet med på lukkede fora for høyreekstreme sympatisører.
Lagmannsretten fant det bevist at Johansen oppfordret følgerne til å spre hatefullt og diskriminerende materiale, ved uttalelser som
«Dere kan jo gjerne lage noe propaganda som «lekker ut» uten at det kommer fra eller via meg kjør på tenk på det, tenk på kanaler å pushe ting ut som ikke er via noen av de kanalene som jeg sitter på lag nye kanaler»
og
«Dere som er i den alderen må ta lederskapet for det. Sett opp kanaler og push ut materiale. Dette er propaganda, bare mos ut materiale en mas.».
«Meldingene etterlater ingen tvil om at A oppfordret tilhengerne til å lage nye kanaler og legge ut memes som var tilsvarende hatefulle og/eller diskriminerende som de som var lagt ut på de lukkede gruppene», skrev Borgarting lagmannsrett.
Blir tema i straffutmålingen
Aktor i lagmannsretten, statsadvokat Carl Graff Hartmann, tror saken nå i stedet vil belyse hva som eventuelt er skjerpende og formildende omstendigheter i en slik sak.
– Lagmannsrettens dom omhandler hatefulle ytringer fremsatt av en som opptrer som politiker. Påtalemyndigheten påstod domfeltes anke fremmet når det gjelder lovanvendelse knyttet til tiltalens post II fordi denne delen av saken reiser prinsipielle spørsmål om grensen mellom hatefulle ytringer og ytringsfriheten. Det ville ha prinsipiell betydning å få Høyesteretts vurdering på dette punkt, sier Hartmann.
Han understreker at selv om saken bare delvis fremmes på lovanvendelsen, så er også straffutmålingen fremmet.
– Det innebærer at Høyesterett har anledning til å gi uttrykk for sitt syn på forhold som har betydning i skjerpende eller formildende retning også hva gjelder forholdene som er omhandlet i tiltalens post II. Hvorvidt Høyesterett vil benytte denne muligheten, gjenstår å se, sier Hartmann.
– Overraskende
Forsvarer i saken, Jonas Berge fra Elden, sier klienten er tilfreds med at saken i hvert fall delvis er sluppet inn.
– Det er likevel overraskende at resten av ytringsfrihetsdelen ikke samtidig slapp inn, når også påtalemyndigheten mente den delen burde behandles. Det er plenty i den posten som Høyesterett kunne ha gitt viktige avklaringer om, skriver Berge i en epost.
Lagmannsrettens dom finner du her.
.JPG.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
