Mener bedre kontroll med salæroppgavene kan spare staten 40 millioner

Domstoladministrasjonen har nå etablert noe som kalles Domstolenes lønns og regnskapsenhet, DLR. Denne er basert i Trondheim, og utfører økonomiske oppgaver som tidligere lå spredt rundt i de enkelte domstolene, ofte å svært små stillingsbrøker.

I statsbudsjettet som ble lagt frem onsdag, er det lagt til grunn at DRL nå også skal brukes til å se nærmere på salærutbetalingene. Domstolsdirektør Sven Marius Urke forteller at han tror samlingene i en felles enhet vil gi mulighet til å gjøre utbetalingsanalyser på et litt mer overordnet plan, og er positiv til forslaget.

– Men det må jo nesten forutsette stykkprisfinansiering, eller et annet system som gjør salærkontrollen til en mer administrativ oppgave. Det er ingen andre enn dommere som konkret kan vurdere hva som er et rimelig timeantall i den enkelte sak, det er opplagt, sier Urke.

Jukser advokatene?

I hvilken grad denne kontrollen vil medføre lavere utbetaling av salær, har iDA ikke gjort noen beregninger av. I budsjettet står det imidlertid:

«Den nye organiseringa inneber auka kompetanse, standardisering, likebehandling og meir effektiv behandling av salær. Det er venta at dette vil føre til auka kontroll av salær i domstolane. Departementet reknar med at den auka kontrollen vil medføre innsparingar for staten.»

Innsparingen er anslått til å bli 8,2 millioner til saker etter reglene om fri sakførsel, og 32,3 millioner til ordinære saker. 

Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith mener forslaget implisitt anklager advokatene for storstilet salærjuks.

– Salærene utbetales enten etter stykkpris eller etter medgått tid. Om man mener at analyser og kontroll i denne enheten skal redusere utbetalingene med 40 millioner kroner, så må de nesten mene at advokatene jukser for 40 millioner da? Og hvordan skal denne kontrollen foregå? Skal de sitte i Trondheim og sette seg inn i saken og vurdere hva som er rimelig tidsbruk?

For mange tilsyn

Smith reagerer på at dette fremlegges i budsjettet uten at Advokatforeningen har fått anledning til å uttale seg på forhånd.

– Men tenk om disse analysene viser at det faktisk utbetales 40 millioner for mye da? Da er det vel vellykket?

– Det har jeg ingen tro på at kommer til å skje. Tvert imot, en av årsakene til at advokatene er så frustrert over dagens ordning er nettopp at de ikke får betalt for timene de faktisk jobber. Dels fordi de ofte jobber mer enn stykkprissatsen, som er så lavt timesatt at du ofte går over om du skal gjøre jobben samvittighetsfullt, og dels fordi dommerne kutter timer du har jobbet fordi advokaten selv mener det var nødvendig.

– Men noen jobber kanskje saktere enn andre? Sånn er det i min bransje i hvert fall.

– Jo mer erfaren du blir, jo mer effektiv blir du, det er klart. Men samtidig er noen av stykkprisene så lave at man gjennomgående jobber mer enn stykkprisen gir. I alle yrkesgrupper er det dessverre noen brudne kar, selv om de aller fleste advokater er skikkelige og hardt arbeidende. Derfor er det viktig å lage gode systemer som hindrer misbruk, men jeg tror ikke dette er et godt system. Det finnes andre, billigere og mer effektive måter å gjøre dette, enn å opprette et åttende organ som skal drive tilsyn med advokater.

– Åttende?

– Ja, i dag har vi Advokatbevillingsnemnda, Tilsynsrådet, Disiplinærnemnda, Disiplinærutvalget, Finanstilsynet, Klagenemnda for eiendomssaker og Advokatforeningen. Advokatene har lenge ønsket at tilsynet med advokater skal samles i færre organer, ikke legges til flere. For eksempel kunne Tilsynsrådet også foretatt kontroll med salæroppgaver når de ellers har tilsyn hos et advokatfirma. Vi har tidligere gitt uttrykk for at advokater som jukser bør kunne ilegges bøter, og at terskelen for å miste bevilling bør bli lavere. Dette ville hatt en stor preventiv effekt, mener vi.

Flat prosentsats

Rett24 har spurt Justisdepartementet om de mener at det i dag utbetales 40 millioner for mye i salær, og hvordan de er kommet frem til dette tallet. Vi har fått følgende skriftlige svar fra statssekretær Lars Jacob Hiim (H):

«Det er forventet at samling av arbeidet med lønn- og regnskap i en felles enhet vil legge til rette for en mer ensartet salærbehandling- og kontroll. I dag er oppgavene knyttet til dette fordelt på alle tingretter og lagmannsretter i til dels svært små stillingsandeler. Standardisering, bedring av datagrunnlag og andre verktøy for sammenligning vil legge til rette for felles praksis og bedre kontroll. Flere FoU-rapporter har dokumentert at tidsbruk varierer, og at kostnadene til salær har økt de siste årene. Rapportene har også anbefalt at kontrollfunksjonen i domstolene bør styrkes.

Det er utfordrende å tallfeste hva statens besparelser ved endring av behandling av salæroppgaver vil være. Beregningen av tallene er basert på en flat prosentsats (3 %) av et snitt av de siste tre års utbetalinger fra domstolene på kap. 466, post 01 og kap. 470, post 01. Vurderingen av beregningen er gjort av DA i samarbeid med departementet.»

En av rapportene Hiim sikter til, er formodentlig rapporten utarbeidet av Menon Economics i fjor, den man fant at det i noen typer saker finnes advokater som i snitt fakturerer både to og tre ganger mer enn snittet for sakstypen. Rapporten leser dette som en «indikasjon på at advokatene har stor autonomi med hensyn til hvor lang tid de velger å bruke på å løse et oppdrag».

Budsjettposten særskilte straffesaksutgifter, det vil si salærer og godtgjørelser, er i neste års statsbudsjett satt til 1,22 milliarder, en økning på hele 14,6 prosent fra inneværende år. Den som ved å bla i statsbudsjettet klarer å finne ut hva denne antatte økningen er basert på, kan vinne en Rett24-kopp.