Professor emeritus Inge Lorange Backer har i Rett24 16. mai 2024 en replikk til min kommentar 15. mai til Høyesteretts avgjørelse 3. mai om manglende adgang til fastsettelsesdom for brudd på Grunnlovens individuelle menneskerettsbestemmelser.

I sin replikk legger Backer til grunn at dersom fastsettelsesdom for grunnlovsbrudd tillates, kan en person som har fått medhold i at myndighetene har brutt EMK, på grunnlag av samme faktum anlegge nytt søksmål om grunnlovsbrudd. Dette beror på en fundamental misforståelse av rettskraftsreglene.

Rettskraften

Rettskraften er ikke knyttet til påstandsformuleringene eller den språklige utformingen av domsslutningen, men til avgjørelsen av det krav som var søksmålsgjenstanden i saken, jf. tvisteloven § 19-15. Et krav om brudd på en internasjonal konvensjon og et krav på brudd på en parallell bestemmelse i Grunnloven utgjør prosessuelt samme krav.

Hvis det har vært anlagt sak med påstand om brudd på EMK artikkel 8, kan det derfor – uavhengig av utfall – etter at dommen er blitt rettskraftig, ikke reises ny sak med påstand om brudd på Grunnloven § 102.

På tilsvarende måte kan det ikke anlegges ny sak med påstand om brudd på EMK artikkel 8 etter at det er truffet en rettskraftig avgjørelse i sak om grunnlovsbrudd – uten hensyn til om domskonklusjonen går ut på at handlingen utgjør eller ikke utgjør et brudd på Grunnloven, eller om domskonklusjonen går ut på at handlingen er eller ikke er rettsstridig.

Hvis Backer ønsker å forsvare flertallets standpunkt i Høyesteretts avgjørelse 3. mai 2024, må han derfor «hoste opp» bedre argumenter enn «rettskraftsargumentet».