Høyesterett avviste i HR-2024-826-A et krav om særskilt og uttrykkelig dom for grunnlovsbrudd. Den tidligere dommeren Jens Edvin A. Skoghøy raljerer over avgjørelsen i Rett24 15. mai 2024. Forståelig nok, siden Høyesterett dristet seg til å ta et annet standpunkt enn han har forfektet – og det uten engang å henvise til ham.
Domsslutningen
Det er klart at man kan kreve dom for at en handling eller et forhold x er ulovlig, urettmessig eller rettsstridig. En handling x kan være rettsstridig fordi den strider mot en eller flere lovbestemmelser, menneskerettskonvensjoner eller Grunnloven. Hva som gjør x ulovlig og rettsstridig, kommer til uttrykk i domspremissene. Det er ikke vanlig å ta det inn i domsslutningen, og det blir ikke flere rettskrav av at x strider mot flere forskjellige bestemmelser som er bærere av de samme interessene.
Når Høyesterett tillot en særskilt sak om menneskerettsbruddet, skyldes det trekk ved EMK (og SP) selv – kravet om et effektivt rettsmiddel i EMK artikkel 13 med tilhørende rett til reparasjon (der en konstatering i domspremissene av menneskerettsbruddet kan være godt nok). Grunnloven har ikke noe tilsvarende grunnlag for å kreve reparasjon i form av en uttrykkelig domsslutning. Men det er ikke noe i veien for å få prøvd forholdet til Grunnloven i en sak som blir reist for å få fastslått at x er ulovlig fordi x strider mot EMK. Det blir bare et nytt rettslig grunnlag for ulovligheten.
Nyskaping
Så enkelt er det etter Høyesteretts avgjørelse, men så vanskelig å forstå for Skoghøy. Når han mener det kan kreves særskilt dom både for at x bryter med EMK og for at x strider mot Grunnloven, skal det også gjøre at en saksøker som først har fått dom for konvensjonsstrid, så kan reise et nytt søksmål for å få fastslått at det samme forholdet er i strid med Grunnloven?
Det ville sannelig være en nyskaping i rettskraftlæren.
