Da regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt frem i oktober, var reaksjonene sterke fra Advokatforeningen. Årsaken var at regjeringen foreslo en offentlig rettshjelpsats på 1215 kroner, langt under Salærrådets anbefaling på 1464 kroner. I tillegg er domstolene allerede i full gang med å planlegge nedbemanninger.
Hva som blir de endelige tallene for neste år, har imidlertid aktørene måttet vente på. Det blir først klart når mindretallsregjeringen fra Ap og Sp har landet et forlik med støttepartiet SV, og da SV la frem sitt alternative statsbudsjett i november, foreslo de
- 45 millioner kroner ekstra til salærsatsen
- 100 millioner på å heve inntektsgrensen for fri rettshjelp
- 12 millioner på en ny advokatordning for innsatte i norske fengsler
- 90 millioner mer til domstolene, og
- 200 millioner mer til kriminalomsorgen
Så store endringer som dette har SV ikke fått til, men søndag morgen kunngjorde de tre partiene av de var blitt enige om et budsjettforlik.
– Et løft for rettssikkerheten
Der fremkommer det at SV har fått delvis gjennomslag på flere av punktene over:
- Det skal settes av ytterligere 40 millioner kroner til domstolene. Dette er fem millioner mindre enn hva Domstoladministrasjonen planlegger å spare inn på nedbemanning neste år.
- Det skal opprettes en egen advokatordning for innsatte i fengslene - men ikke før i 2025.
- Det settes av 40 millioner ekstra til bemanning i fengslene
- De spesielle rettshjelptiltakene (JURK, Jussbuss etc) styrkes med to millioner
- Det settes av midler til en særskilt satsing på kompetanseheving i politiet innen hatkriminalitet
– Dette er et løft for rettssikkerheten. Vi opplever at man verken har fulgt opp domstolene eller kriminalomsorgens behov i det opprinnelige forlaget, men det gjør vi nå. Frivilligheten får dessuten et løft i stedet for kutt, og vi sørger for å sende et signal om satsing på arbeidet med hatkriminalitet, sier stortingsrepresentant og justispolitisk talsperson Andreas Sjalg Unneland (SV).
Null mer til salærsatsen
Det som derimot glimrer med sitt fravær i forliket, er salærsatsen. Den blir stående der den var i regjeringens opprinnelige forslag.
– Jeg har full forståelse for at advokatene opplever at de ikke er blitt tilstrekkelig hørt av Justisdepartementet. Vi i SV har gjentatte ganger forhandlet inn penger til advokatordningene, både med hensyn til reisegodtgjørelse og til salærsatsen, men nå ligger ballen hos regjeringen, sier stortingsrepresentant og justispolitisk talsperson Andreas Sjalg Unneland (SV).
Han sier at SV forventer at regjeringen skal følge opp den avtalen som er inngått knyttet til mekanismen med salærrådet.
– Når de har inngått denne struktueren, så forventer vi at de kommer til å følge dette opp i tråd med intensjonen i avtalen.
– Og hva var intensjonen med avtalen, mener du?
– Jeg opplever at avtalens intensjon er å komme til en bærekraftig salærsats, sier Unneland.
Opptur for fengsler og domstoler
Forliket mellom regjeringspartiene og SV er altså en skuffelse for advokatene, men en seier for domstolene i kriminalomsorgen.
– Noe av det jeg synes er virkelig bra, er at vi tetter et stort hull i rettssikkerheten i Norge, ved å opprette en advokatordning for innsatte i norske fengsler. Dette var noe rettshjelputvalget pekte på, og nå fikser vi det, sier Unneland.
Den nye ordningen skal være på plass fra og med 2025.
– Så dette koster ikke noe på 2024-budsjettet da?
– Nei, dette er en såkalt verbal, så nå skal vi inn i detaljene, og ordningen er tydelig formulert i avtalen. Det som har vært viktig for oss har vært å løfte rettsikkerheten, og svare på den krevende sitasjonen en rekke ulike institusjoner har stått i lenge. Domstolene får nå et kraftig løft på 40 millioner ekstra, og vi mener vi med det sender et viktig signal om at vi anerkjenner at domstolene er en bunnplanke rettsstaten. Hver eneste krone til domstolene er en krone til rettssikkerhet, sier Unneland.
