Regjeringen hadde nylig på høring et helt nytt straffebud om å skyte mot politiet. Forslaget er direkte forankret i en episode fra 2015, der en siktet løsnet skudd. Mannen ble frikjent for drapsforsøk fordi lagmannsretten ikke fant det bevist at mannen hadde siktet mot politiet. Han ble derfor kun dømt etter den langt mildere trusselbestemmelsen.

I kjølvannet av dette har riksadvokaten ønsket seg en ny straffebestemmelse, som øker straffen for enhver skyting ved politiaksjoner, uavhengig av hvor våpenet pekes. Forslaget har tidligere fått kritikk av Advokatforeningen, men nå har også Politihøgskolen innvendinger.

– Liten sammenheng

I en egen uttalelse skriver Politihøgskolen at de støtter det underliggende straffebudet, men at de er skeptiske til bruken av minstestraff:

«Et slikt lovbrudd bør normalt straffes strengt, men det er grunn til å anta at norske dommere vil være i stand til å foreta forsvarlige avveininger i det enkelte tilfellet. Det gir liten sammenheng i regelverket når selv grov kroppsskade (straffeloven § 274) eller forsøk på drap ikke har minstestraff. Minstestraff kan føre til krav om minstestraff på andre områder. Da minstestraffene for alvorlige seksuallovbrudd ble hevet til tre år, var det fordi Stortinget mente at domstolene ikke fulgte opp tidligere signaler. For et nytt straffebud er det neppe grunnlag for å fastsette minstestraff.»

Professor i politivitenskap Morten Holmboe utdyper overfor Rett24:

– Konsekvensen vil være at den som sikter bevisst over hodet på en polititjenestemann for å skremme, vil få en minstestraff, mens den som prøver å treffe, men bommer og dømmes for drapsforsøk, ikke vil få det.

Politihøgskolens høringsuttalelse kan du lese her.

Støttes av Høyre

Bruken av lovfestede minstestraffer har vært et rettspolitisk betent tema i mange år, ettersom det berører maktbalansen mellom lovgivende og dømmende makt. Riksadvokaten argumenterer med at minstestraff i dette tilfellet vil være «et tydelig signal fra lovgiver» og «bidra til å trygge hverdagen ikke bare for politiet, men også for borgere som av tilfeldige grunner kan bli berørt av en skuddløsning.»

Justispolitisk talsperson i Høyre, Peter C. Frølich sier at intensjonen i forslaget støttes av alle de fire regjeringspartiene, men at han generelt er skeptisk til minstestraffer. 

– I alle fall når de blir så strenge at det indirekte kan påvirke utfallet av skyldspørsmålet. Tre år minimum for å skyte mot politiet er en forholdsvis lav straff, så jeg tviler på at minstestraffen her vil ha de negative effektene man ellers advarer mot. Å skyte mot politiet må straffes strengere enn trusler, så får vi heller se nærmere på om det trengs justeringer for å hindre usammenhengende regler, sier Frølich.