I 2015 løsnet en mann som skulle pågripes av politiet skudd. Hendelsen skjedde på Roa i Oppland. I tingretten ble han dømt for drapsforsøk, men lagretten fant det ikke bevist at han prøvde å drepe noen.

Han ble derfor kun dømt for trusler, som har en langt lavere strafferamme. Sju år for drapsforsøk i tingretten, ble til 2,5 år for trusler i lagmannsretten.

I kjølvannet av dette har Riksadvokaten ønsket seg en ny straffebestemmelse. Justisdepartementet sendte et slikt forslag på høring i fjor, og det lyder:

§155b Minstestraff for bruk av skytevåpen mv. mot politiet

Straffen er fengsel fra 3 inntil 10 år dersom handlingen som nevnt i § 155 består av å avfyre skytevåpen eller bruke sprengstoff eller annet redskap som er egnet til å volde fare for betydelig skade på kropp, og den offentlige tjenestemannen er polititjenestemann eller annen offentlig tjenestemann som utøver politimyndighet.

– Overflødig

Før påske gikk høringsfristen ut, og den viser at Riksadvokaten og Advokatforeningen er helt uenige om behovet for en «lex Roa». Advokatforeningen mener at et særskilt forbud mot skyting mot politiet er overflødig, da handlingen allerede rammes av andre bestemmelser. Foreningen skriver:

«Den lagrettesaken det er vist til (...) er såpass konkret at den neppe er egnet til å begrunne et nytt straffebud.

Advokatforeningen ser heller ingen grunn til å innføre minstestraff for bruk av skytevåpen mot politiet. Det er grunn til å tro at de fleste typetilfeller av alvorlig kriminalitet som departementet har i tankene, regelmessig vil innebære fengselsstraffer som langt overstiger den foreslåtte minstestraffen på tre års fengsel. Det er også vanskelig å finne eksempler på at slike forhold blir straffet for mildt av domstolene. Innføring av minstestraffer som ikke har et tilstrekkelig grunnlag i forskning eller empiri, kan lett få et preg av symbolpolitikk. Dette kan igjen bidra til å svekke straffebudenes effektivitet.»

Støttes av påtale

Riksadvokaten er tilfreds med at departementet har fulgt opp forslaget, og mener minstestraff i dette tilfellet er en god idé. Riksadvokaten er også opptatt av at bestemmelsen skal ramme all skyting, uavhengig av hvilken retning det skytes i:

«Formuleringen "mot politiet" kan synes å antyde at bestemmelsen kommer til anvendelse kun dersom bruken er rettet mot politiet. Det er ikke hensikten med bestemmelsen, hvilket departementet også bemerker. Den skal kunne benyttes i ulike tilfeller der det avfyres skudd, uansett retning eller formål. Således omfattes også varselsskudd ("skremmeskudd") eller såkalt dekningsild. Til overveielse foreslår vi som overskrift "Minstestraff ved bruk av skytevåpen mv. for å påvirke politiets tjenestehandlinger".

(...)

Spørsmålet om minstestraff har vært atskillig diskutert de senere år, ikke minst ulempene. Lovgiver har de siste 20 år vært tilbakeholden med bruk av minstestraffer, og straffeloven av 2005 har langt færre straffebud med slike bestemmelser enn loven av 1902. Som departementet fremhever kan det argumenteres mot minstestraff at det må reageres strengere enn hva straffverdigheten av den konkrete handlingen tilsier.

Det er likevel ikke gitt at de tradisjonelle innvendingene mot minstestraff gjør seg gjeldende med stor styrke her, ettersom det nye straffebudet skal komme til erstatning for de tilfeller der det ikke kan føres tilstrekkelig bevis for drapsforsett, men hvor det løsnes skudd. Et tydelig signal fra lovgiver om minstestraff underbygger hvor alvorlig samfunnet ser på slike handlinger. Det kan bidra til å trygge hverdagen ikke bare for politiet, men også for borgere som av tilfeldige grunner kan bli berørt av en skuddløsning. At bruk av våpen er et særskilt skjerpende element fremgår også av straffeloven § 158 annet ledd, som har minstestraff for grov motarbeiding av rettsvesenet blant annet dersom handlingen gjennomføres med trusler om eller bruk av våpen. Å skyte i tilknytning til politioperasjoner har visse paralleller til motarbeiding av rettsvesenet, og av denne grunn er det ikke unaturlig at det innføres minstestraff for overtredelse av straffeloven $ 155b.»

I forslaget fra regjeringen, ligger også blant annet et eget forbud mot å forsøke å ta våpenet fra en tjenestemann. Heller ikke dette får støtte fra Advokatforeningen, som skriver:

«Det kan overhodet ikke være tvilsomt at slike handlinger kan straffes enten etter straffeloven § 156 eller § 188, og at de regelmessig vil bli straffet med bruk av ubetinget fengsel.»

Se hele høringen her