Utgangspunktet for saken Borgarting lagmannsrett nå har avgjort, er en mor som startet et AS for å ta seg av sin egen pleietrengende datter.

Familien har tidligere stått frem i lokale medier, og fortalt om hvordan deres datter ble massivt hjerneskadet i en tragisk hendelse. I dag har kvinnen, som nå er blitt 26 år gammel, behov for 234 timer pleie pr uke. Det er med andre ord snakk om døgnpleie året rundt, ofte av mer enn én person.

Å levere denne pleien er en lovpålagt oppgave for kommunen, men verken kommunen eller private tilbydere var i stand til å levere god kvalitet. Moren foreslo derfor at hun selv skulle gjøre jobben, betalt av kommunen. Hun startet så et foretak, senere et AS, som inngikk avtale om pleie av den skadede datteren.

Selskapet har 12 ansatte, utelukkende med formål å pleie datteren. Kommunen betaler selskapet mellom 5 og 6 millioner kroner i året for jobben.

Snur fra tingretten

Tvisten med staten bunner i at selskapet, det vil si moren, har krevd mva-kompensasjon, slik andre private helseleverandører får. Det ville ikke Skatteetaten gi, og tingretten var enig. Men nå har Borgarting lagmannsrett, under dissens, landet på motsatt resultat: Familieselskapet skal likestilles med andre private leverandører, og få kompensert merverdiavgiften.

Familiens prosessfullmektig, Siv Merethe Øveraasen, forteller at hennes klient er svært glad for avgjørelsen. For familieselskapet betyr dette 100.000 kroner i året.

– Når kommunen driver helsetjenester, får den kompensasjon for merverdiavgiften. Da må dette også gjelde i et tilfelle som dette, etter vårt syn. Saken kokte ned til om virksomhetskravet var oppfylt, forteller Øveraasen.

Likestilles med andre selskaper

Bakgrunnen for kompensasjonsloven, er kommunenes generelle fritak for merverdiavgift på dette området. For å hindre at dette vrir markedet i favør av kommunal egenproduksjon fremfor private tilbydere, får kommunene «dekket» merverdiavgiften fra private underleverandører. Tilsvarende gjelder for private helsetilbydere, når de leverer lovpålagte tjenester for kommunene.

Statens argument i denne saken har vært at formålet med ordningen er nettopp å motvirke konkurransevridning – ikke å subsidiere virksomheter som uansett ikke konkurrerer om oppdrag.

Én av dommerne i lagmannsretten er enig med staten, mens flertallet på to kommer til at familieselskapet skal få kompensasjon. Flertallet gjør en omfattende drøfting av virksomhetens karakter, og legger blant annet vekt på at familieselskapet har en reell forpliktelse overfor kommunen:

«Etter flertallets syn driver (selskapet) AS en virksomhet i merverdiavgiftskompensasjonslovens forstand, og selskapet produserer tjenester som kommunen etter lov har plikt til å utføre. Reelle hensyn taler etter flertallets syn også for at (selskapet) AS omfattes av kompensasjonsretten.»

Dissens

Mindretallet mener derimot at flertallets resultat innebærer en utvidelse av kompensasjonsordningen, og legger stor vekt på formålsbetraktninger. Mindretallet skriver at poenget med loven er å nøytralisere de konkurransevridninger merverdiavgiften kan medføre, når kommunene står overfor valget mellom å produsere avgiftspliktige tjenester selv – uten avgift – eller å kjøpe tjeneste fra private virksomheter – med avgift.

«Avslutningsvis bemerker mindretallet at det fremstår som uheldig, ut fra de generelle nøytralitetshensyn som begrunner kompensasjonsordningen, dersom (selskapet) AS skulle få kompensasjon for merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester som (datteren) selv ikke kunne oppnå dersom hun hadde vært i stand til å påta seg arbeidsgiveransvaret, slik brukerne selv gjør i mange BPA-ordninger. Det ville da utvilsomt vært tale om egenanskaffelser. Heller ikke dersom foreldrene hadde organisert BPA-ordningen og påtatt seg arbeidsgiveransvaret personlig gjennom et enkeltpersonforetak, ville de vært omfattet av kompensasjonsordningen. Hvordan foreldrene velger å organisere mottaket av helse- og omsorgstjenestene til (datteren) i hjemmet, bør ikke være avgjørende for om kompensasjonsloven kommer til anvendelse eller ikke. Den formelle organiseringen av en bruker eller foreldrestyrt BPA-ordning, herunder transport av arbeidsgiveransvaret til et bruker- eller foreldreeid AS, bør ikke være avgjørende for om det er tale om en «virksomhet» i kompensasjonslovens forstand.»

BPA er en forkortelse for brukerstyrt personlig assistanse.

Foreldrene tilkjennes fulle sakskostnader. Karen Mellingen hos Regjeringsadvokaten opplyser at dommen ble kunngjort for partene mandag, og at staten foreløpig ikke har tatt stilling til ankespørsmålet.