LUXEMBOURG: Halvannet år er gått siden Michael Reiertsen, etter mye om og men, ble utnevnt til norsk dommer i EFTA-domstolen. Kontroversen rundt habilitetsproblemene i ansettelseskomitéen forsinket prosessen, slik at Per Christensen ble sittende i stillingen et halvt år på overtid.
En av konsekvensene ble at Reiertsen fikk fryktelig kort tid på seg fra utnevnelsen var i boks, til han måtte være på plass i Luxembourg, med ektefelle og tre skolebarn.
– Det ble ganske intenst, med boligjakt og påmelding til skole. Det har gått bra, men det er jo en omveltning for familien, forteller Reiertsen, når Rett24 møter ham på hans nye arbeidsplass i Luxembourg.
Guttene på 5, 9 og 11 er i dag i gang med andre året på en internasjonal skole, mens ektefellen er i permisjon fra sin juriststilling i Finanstilsynet. Selv forlot han en lagdommerstilling i Borgarting, også han med permisjon.
– Det er jo en veldig fordel at barna snakker tysk fra før, forteller Reiertsen.
Årsaken til tospråkligheten er at ektefellen er tysk statsborger, med tysk advokatbevilling.
Mot rekordår
– Hvordan er det å være dommer i EFTA, da? Du har jo sammenligningsgrunnlag med Borgarting?
– Det jeg er mest glad for, er at det kommer morsomme og viktige saker. Ikke minst fra Norge. Det er rekord i antall anmodninger om rådgivende uttalelser fra norske domstoler i år, og arbeidsmengden har vært mye høyere enn jeg trodde den skulle være. Faktum er at vi er på grensen til at det blir problematisk. Vi fikk åtte saker fra Norge i fjor, og det var rekord. Nå har vi fått åtte allerede så langt i år, så kommer det én til så blir det rekord. Og det gjør det vel antagelig.
– Hva skyldes veksten, tror du? Er det EU-retten som er blitt mer omfattende, eller har norske domstoler lavere terskel for å forelegge saker?
– Det er en kombinasjon av de to. Det er nesten ingen rettsområder som EØS-retten ikke finner sin vei inn i nå, fordi avtalen favner så bredt. Mye bredere enn da denne domstolen ble opprettet i 1994. Ta tvisteloven for eksempel, vi har to saker om den i år. I tillegg har vi saker om for eksempel miljø, blant annet Førdefjorden og Klimasøksmål II, refusjon av helseutgifter ved behandling i andre EØS-land, forbrukerrettigheter ved bolig- og kredittlån, for å nevne noe. I tillegg tror jeg bevisstheten om EØS-perspektivet er blitt mye større etter NAV-saken.
Mandag var nøyaktig fem år siden det som ble NAV-saken, sprakk i offentligheten i Norge. Det skjedde da Rett24, som første nyhetsavis, omtalte saken på formiddagen den 28. oktober 2019: 36 uskyldige dømt til ubetinget fengsel for trygdesvindel
Kjernen var at trygdeloven forbød trygdemottakere å være utenlands mens de fikk sykepenger eller arbeidsavklaringspenger. I dag vet vi at regelen skulle vært tolket innskrenkende for EØS-området. Sykmeldte må altså legge ferien til Hellas – ikke Tyrkia.
– Jeg tror EØS-retten nå er litt der EMK var tidlig på 2000-tallet. Da skjedde det en oppvåkning etter at Norge ble felt i et par profilerte saker i EMD, sier Reiertsen.
Vil ha flere dommere
Da en NOU om EØS-erfaringene så langt nylig var på høring, skrev EFTA-domstolen et høringssvar der den foreslo å doble antall dommere fra tre til seks. Ordningen med én dommer per land ble etablert den gang man trodde det skulle bli sju land i domstolen. Men Finland, Sverige, Sveits og Østerrike valgte som kjent annerledes.
– Domstolen har eksistert i 30 år men aldri gjennomgått noen institusjonell endring. Samtidig ser vi at saksmengden øker og øker. To tredeler av alle saker domstolen har mottatt, er kommet de ti siste årene, og økningen har skutt fart de aller siste årene. Hvis det fortsetter å vokse i denne takten, må man tenke grunnleggende nytt om selve rammeverket, sier Reiertsen.
Han frykter at saksbehandlingstiden skal bli så lang at det blir ødeleggende for prosessen med at nasjonale domstoler forelegger saker.
– Vi er ikke der i dag at vi ikke får det til, men om en verserende sak fra nasjonale domstoler må stanses i halvannet år dersom den forelegges EFTA-domstolen, så er det problematisk. Seks dommere ville dessuten gitt mulighet for storkammer i viktige saker, og dessuten redusere bruken av ad hoc-dommere som følge av mindre inhabilitet.
Dissensfri sone
– En vesensforskjell fra Norge er at EFTA-domstolen ikke opererer med dissenser. Hvordan påvirker det rådslagningen?
– Det er fordeler og ulemper med denne ordningen. Fordelen er at avgjørelsen kan fremstå som mer legitim, med større tyngde og gjennomslag. Dette har kanskje særlig betydning fordi domstolens rådgivende uttalelser i utgangspunktet ikke er bindende for nasjonalstatene. Ulempen er at det kan svekke den objektive kvaliteten på avgjørelsene.
– Fordi uenighetene må pakkes inn?
– Fordi det er mye som må glattes over og kompromisses. Faktum er at selv om man skulle være uenige om resultatet, så har vi ikke personlige votum. Da må det gjøres kompromisser, og da kan teksten bli mindre klar.
– Burde det endres?
– Da tror jeg man måtte gjort uttalelsene bindende først. Men generelt tror jeg at en god dissens kan være med på å gi en avgjørelse legitimitet. Den vil vise at alt faktisk er vurdert, og da bestemmer flertallet. Slik som ellers i samfunnslivet.
