Kommunikasjonsdirektør i UNE, Bjørn Lyster, skriver i Rett24 om to saker UNE nylig tapte i Høyesterett, at tapene ikke bør «bortforklares, men i helheten inngår nyansene. UNE skal nå lære av det vi tapte på, men det er også mye som fortsetter som før.»

Vi tar det som en selvfølge at utlendingsforvaltningens uavhengige klageorgan ikke vil bortforklare to enstemmige dommer fra Høyesterett.

UNE er opptatt av nyansene. Det er vi også.

Klar beskjed

Vi merker oss at Høyesterett fremhever at statsborgerskap er et rettslig, sosialt og psykologisk bånd mellom stat og borger og at lovgivers intensjon ved å lovfeste en forholdsmessighetsvurdering, var å styrke rettssikkerheten og innsnevre tilbakekallsadgangen noe.

Høyesterett er enige med det vi har anført gjennom tre instanser: meget lang botid kan lede til at tilknytningen til Norge er så sterk at tilbakekall ikke kan skje. Og siden UNE er opptatt av nyansene, så har de nok også merket seg at Høyesterett skriver at allmennpreventive hensyn som taler for tilbakekall, svekkes noe etter hvert som tiden går.

Dette var også lovgivers forutsetning da forholdsmessighetsvurderingen ble lovfestet. Høyesterett gir i disse to dommene UNE klar beskjed om å følge lovgivers intensjon. Når en person har meget sterk tilknytning til Norge gjennom langvarig botid og norsk statsborgerskap, så er ikke tilbakekallsinstituttet lenger en rimelig reaksjon på uriktige opplysninger gitt langt tilbake i tid.

Liggetiden

Lyster fremhever at den andre saken ble ansett som et tvilstilfelle. Som representant for et forvaltningsorgan som, ifølge hans innlegg, ønsker å ta lærdom av dommene, er det skuffende at han ikke fremhever det Høyesterett tilla avgjørende vekt, nemlig forvaltningens egen opptreden under saksbehandlingen. Tre momenter ble tillagt vekt. Ren liggetid i saksbehandlingssystemer på 3 ½ år til belasting for ekteparet det gjaldt. En uforholdsmessig lang saksbehandlingstid. At forvaltningens saksbehandling forut for vedtaket var kritikkverdig.

En lærevillig forvaltning bør ta til seg dette, og merke seg at Høyesterett reiser spørsmål ved «om myndighetene samlet har opptrådt slik det bør kreves for et så inngripende vedtak som det er tale om her.»

Lyster har ikke lest dommene grundig nok. Mye kan ikke fortsette som før. Vi legger til grunn at UNEs uavhengige beslutningstagere vil rette seg etter dommene, og at rettssikkerheten til langvarige norske statsborgere nå blir bedre ivaretatt.