Allerede i fjor sommer skrev setteriksadvokat Henry John Mæland et brev til departementet om problemet med de sivile NAV-dommene. Påtalemyndigheten har etter straffeprosessloven rett og slett ikke rettslig kompetanse til å begjære en sivil dom gjenåpnet. Årsaken er en, muligens utilsiktet, lovendring i 2007.

Mæland skrev:

«Lovendringen innebar at påtalemyndigheten ikke lenger kan opptre som part og med kompetanse til å begjære gjenåpning av pådømte sivile krav (...). Derimot vil både staten og domfelte ha partstatus for det sivile kravet.

Domfelte som urettmessig er idømt erstatningskrav i NAV-sakene, og som frifinnes for bedrageri, skal selvsagt også frifinnes for erstatningskrav. Men slik loven i dag regulerer gjenåpning av pådømte sivile krav i straffesak, tilligger det i utgangspunktet partene å få behandlet det sivile krav på ny.»

I kroner og øre betyr en slik gjenåpning lite, all den tid staten for lengst har tilbakebetalt erstatningsbeløpene som ble idømt. For mange er det likevel et prinsipielt spørsmål å bli kvitt dommene de har på seg. I brevet pekte setteriksadvokaten på at Høyesterett normalt aksepterer at man i ankesaker behandler også de sivile kravene. Men:

«Den rettspraksis som foreligger på dette punkt, gjelder ankebehandling etter anvendelse av ordinære rettsmidler mot dommer. Det er usikkert om tilsvarende også kan legges til grunn under ny behandling av gjenåpnet dom. Dette må antas nå å bli prøvd ut av domfelte under ny behandling av aktuelle gjenåpnede straffesaker.»

Fikk gjennomslag

Og det er akkurat det Buskerud tingrett nå har gjort. Etter å ha fått sin strafferettslige NAV-sak gjenåpnet og frikjent, gikk kvinnen til sivilt søksmål om gjenåpning av erstatningskravet.

Staten svarte med å be retten nekte gjenåpning. Staten anførte for det første at den domfelte ikke hadde rettslig interesse, ettersom NAV for lengst har frafalt erstatningskravet. Uansett forelå den ingen gjenopptakelsesgrunn etter tvisteloven. Argumentet var at NAV-saken ikke var et nytt «faktisk forhold», slik tvisteloven krever, kun et spørsmål om feil rettsanvendelse.

Tingretten er ikke enig. I en dom som ble avsagt i slutten av april, og som nå er rettskraftig, skriver retten:

«Etter rettens oppfatning har saksøker et reelt behov for å få vurdert spørsmål om gjenåpning. Selv om saksøkte har frafalt erstatningskravet, mener retten at dommen som ble avsagt 25.11.2015 innebærer en bebreidelse av saksøker ved at det er konstatert ansvarsgrunnlag som ledd i dom på erstatningsplikt. Når dette sees i lys av sakens bakteppe, taler sterke personlige hensyn klart for at spørsmålet om gjenåpning bør kunne prøves. Etter rettens oppfatning foreligger derfor rettslig interesse etter tvisteloven § 1-3.»

Deretter kommer tingretten til at Høyesteretts konstatering av at EØS-retten ble feilpraktisert i NAV-sakene, er et nytt «faktisk forhold» i tvistelovens forstand.

Valgte ikke å anke

Forsvarer Heidi Juritzen forteller at det tidligere var lovens hovedordning å gjenåpne de sivile kravene sammen med straffesaken, men at dette ble endret for endel år tilbake.

– Problemet er at straffeprosessloven ikke lenger åpner for å gjenåpne den sivile biten av en straffesak, slik at vi måtte gå om den sivile veien, og ta ut sivil stevning og gjenåpning for tingretten. Vilkårene for gjenåpning etter tvisteloven er langt strengere enn i straffeprosessloven. Riksadvokaten skrev i sitt rundskriv vedrørende NAV-sakene at han var usikker på om man ville kunne få de sivile kravene gjenåpnet. Men nå fikk vi altså det i denne saken, sier Juritzen.

Statens prosessfullmektig i saken, Håvard H. Holdø hos Regjeringsadvokaten, opplyser at staten valgte ikke å anke avgjørelsen.

Lovendringen som har skapt denne situasjonen, skjedde altså så langt tilbake som i 2007. Om den var bevisst eller ei, holder tingretten åpent:

«Etter det retten kan se innebar lovendringen, i hvert fall etter ordlyden, at muligheten for å begjære gjenåpning av det sivile kravet etter straffeprosesslovens regler ble fjernet. Om dette var tilsiktet er noe uklart idet bakgrunnen for lovendringen ikke synes nærmere drøftet av lovgiver», heter det i avgjørelsen.