I 2016 ble det innført en regel om at alle overtredelsesgebyrer skal ha en fastlagt, øvre ramme. Stortinget ga regjeringen frist til 2020 med å vedta slike maksnivåer. Bakteppet er implementering av EUs såkalte moderniseringsdirektiv.

Et forslag ble sendt på høring, men aldri fulgt opp videre. 2020-fristen ble med andre ord ikke fulgt opp. Til tross for dette fortsatte man å utstede overtredelsesgebyrer. Er disse vedtakene da egentlig gyldige?

Barne- og familiedepartementet, som er ansvarlig for forbrukersaker, spurte i høst Lovavdelingen til råds. Foranledningen var en konkret klagesak.

Annonse

Vi søker advokat/advokatfullmektig

Ny forskrift i februar

I svaret konkluderte Lovavdelingen med at feilen ikke medfører ugyldighet for allerede utstedte gebyrer. Samtidig pekes det på at departementet har plikt til å fikse feilen, og for snaut tre uker siden skjedde akkurat det: En ny forskrift sier nå at overtredelsesgebyrer kan være «inntil fire prosent av den næringsdrivendes årsomsetning eller inntil 25 millioner kroner, der det høyeste beløpet anvendes».

Om dette blir praksis, vil gebyrnivået etter markedsføringsloven ligge skyhøyt over dagens nivå. Det som også kom overraskende på mange, var at man valgte å gjøre den nye forskriften gjeldende ikke bare for markedsføringsloven og angrerettsloven, som var inkludert i høringen, men også for åpenhetsloven. Denne var ikke vedtatt da forskriften var på høring.

Ingen høring

At sanksjonsreglene skal være lik for åpenhetsloven som for markedsføringsloven, er ikke opplagt, mener næringslivet.

Barne- og familiedepartementet bekrefter at det ikke har vært holdt noen særskilt høring knyttet til gebyrer etter åpenhetsloven. Det burde det vært, mener blant andre Næringslivets Hovedorganisasjon.

Halvor E. Sigurdsen, NHO.jpg
Halvor E. Sigurdsen, NHO.

– Poenget er at de som er berørt, skal få uttale seg. Det følger jo av både forvaltningsloven og utredningsinstruksen, sier fagleder i NHO Halvor E. Sigurdsen.

– Hva ville dere sagt?

– Det er jo litt hypotetisk nå, men vi ville pekt på at EU har mye bra for seg, men når vi har en særnorsk åpenhetslov kan vi også ha særnorske gebyrstørrelser. Så ville vi nok minnet om Stortingets vurdering av at det bør være et skyldkrav, som nå er tatt inn i forvaltningsloven § 46.

Annonse

Motiveres du av å finne gode løsninger? Bli en del av vårt team med engasjerte og faglige dyktige meklere i MEKLE!

– Vil svi skikkelig

Den nye forskriften setter altså en maksgrense på fire prosent av omsetningen. Om nivået faktisk havner i nærheten av slike nivåer gjenstår å se, men i advokatmiljøet tror man på skjerpelse:

«Det kan komme til å svi skikkelig for firmaer som bryter markedsføringsloven framover», skriver Legalis.

Det er ikke «tvil om at forskriften sender et klart signal om at overtredelser av det omtalte regelverk potensiell skal kunne sanksjoneres hardt», skriver Kvale.

Hans Erik Johnsen.jpg
Hans Erik Johnsen, Wiersholm.

«Endringen vil trolig innebære en kraftig skjerping av gebyrnivået for vesentlige eller gjentatte lovovertredelser, som for markedsføringsloven tidligere normalt har ligget på noen hundre tusen til opp mot 1,2 millioner kroner», skriver Wiersholm.

Plutselig hastverk

Advokat Hans Erik Johnsen i Wiersholm er, i likhet med NHO, kritisk til at forskriften er gjort gjeldende både for markedsføringsloven og åpenhetsloven, til tross for at sistnevnte ikke var vedtatt da forskriften i sin tid var på høring. Wiersholm bistår for tiden en klient om et gebyr ilagt etter de gamle reglene.

– Det fremstår som om departementet plutselig har hatt hastverk. Dels fordi en ramme skulle vært innført i 2020, og dels fordi den manglende rammen, så vidt vi vet, er anført i en konkret sak. Det er uansett ikke heldig at bedrifter som har forpliktelser etter åpenhetsloven, og de er mange, ikke er gitt mulighet til å uttale seg om nivået, og om hvilke konsekvenser dette kan ha for dem, sier Johnsen.

Han mener det ikke er gitt at de samme hensyn gjør seg gjeldende etter de to lovene.

Den nye forskriften finner du her.