– Det som står på spill er likebehandling av psykisk syke, sa professor og leder av Straffelovrådet Linda Gröning til Rett24 i november.
Foranledningen var en artikkel hun hadde publisert i Jussens Venner, der hun sammen med psykiater Karl Heinrik Melle pekte på problemer i kjølvannet av at utilregnelighetsbestemmelsen i straffeloven ble endret.
Nå ligger dette an til å endre seg, for torsdag besluttet Høyesteretts ankeutvalg å fremme to utilregnelighetssaker til samlet behandling i avdeling.
22. juli-diskusjon
Forhistorien til dagens paragraf snirkler seg helt tilbake til kontroversen om tilregnelighet i 22. juli-saken. Et utvalg ble nedsatt for å gjennomgå regelen, og NOU'en ble levert i 2014. Først fire år senere, i 2018, kom Justisdepartementet til Stortinget med en proposisjon. Denne inneholdt imidlertid helt andre forslag enn de lovutvalget hadde foreslått.
Forslagene som kom til Stortinget hadde derfor aldri vært på høring, og ble slaktet i den åpne høringsrunden i Justiskomitéen. Kjernen i forslaget var at psykosebegrepet fra straffelovens paragraf 20 skulle erstattes med «alvorlig sinnslidelse».
Etter massiv kritikk ble ordlyden endret til «sterkt avvikende sinnstilstand», uten at det dempet kritikken om at forslaget ville gi en uklar norm for hvor grensen for tilregnelighet skal gå. I 2020 trådte den nye paragrafen i i kraft, og siden den gang er den ikke blitt klarere, uttalte Gröning til Rett24 i høst.
– Dagens regel skaper utfordringer for domstoler og sakkyndige. Mye av den kritikken og de problemene som ble påpekt den gang den nye regelen ble diskutert, synes nå å være reell. Hele ideen med regelen var å gi domstolene et veldig stort vurderingsrom. Det er domstolene som skal konkretisere utilregnelighetsnormen. Men de aller fleste utilregnelighetssakene ender i tingretten, til nød i lagmannsretten, sa Gröning.
To dissensdommer
Gröning mente Høyesterett måtte på banen for å klarlegge hva som egentlig er de rettslige premissene for vurderingen av utilregnelighet. Ellers risikerte man at spørsmålet likevel ender med å bli definert av rettspsykiatrisk sakkyndige, som var nettopp det man ønsket seg bort fra.
De to sakene ankeutvalget nå har fremmet til behandling stammer begge fra Borgarting lagmannsrett, og begge er avsatt under dissens.
Den ene gjelder en mann som er tiltalt for et stort antall trusler mot både offentlige myndigheter, aktører i rettsvesenet og private. Mannen ble frikjent fordi et bestemmende mindretall på to meddommere mente mannen var utilregnelig på gjerningstidspunktet. At to meddommere kunne avgjøre alene, skyldtes at én meddommer fikk sykdomsforfall under ankeforhandlingene.
Den andre saken gjelder en mann som i mars ble dømt til åtte års fengsel for drapsforsøk. Lagmannsretten kom enstemmig til at mannen led av akutt paranoid psykose på handlingstidspunktet, men bare én av fagdommerne mente dette gjorde ham utilregnelig.
Flertallet kommenterte at mannens psykose ikke medførte en slik svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne at han ikke kunne klandres for valget han tok da han forsøkte å drepe sin ektefelle gjennom med vilje å frontkollidere på E6 ved Grålum ved Sarpsborg.
