I brevet Tor-Aksel Busch sendte ut sist uke, redegjør riksadvokaten for hvordan funksjonen som fagmyndighet i etterforskningen heretter skal utøves. Bakgrunnen er at det fra i år er etablert en ny ordning med faggrupper og lokale opplæringsansvarlige, for å strømlinjeforme etterforskningen på tvers av politidistriktene.
Definér kvalitet
Statsadvokat Reidar Bruusgaard ved Riksadvokatembetet har jobbet med å etablere systemet, og han forteller at påtalemyndigheten har vært gjennom en omfattende prosess for å forsøke å gi en nærmere definisjon av hva som egentlig kjennetegner «kvalitet» i en etterforskning.
– Som politijurist så kan man jo bli fascinert av hvordan alt man gjør i domstolene er regulert ned til minste detalj, mens det under etterforskningen er stikk motsatt. Skjer det en knivstikking, kan du anta at fem forskjellige jurister vil håndtere det på fem forskjellige måter. Noen vil kanskje bare bli på kontoret sitt til han blir bedt om å godkjenne noe, mens andre vil gå rett inn og ta det første avhøret selv. Vi aksepterer alle varianter, og alle har forskjellig idealer. For å få mer ensartet praksis på tvers av landet, etablerer vi nå et system med to opplæringsansvarlige i hvert politidistrikt, forteller Bruusgaard.
Fagapparatet skal gi fagmyndigheten, det vil si riksadvokaten og politidirektøren, bedre grunnlag for å beslutte hvilke krav som skal og bør stilles til straffesaksbehandlingen. Den formelle oppstarten skjedde på en samling hos Kripos 22. januar.
Bedre ledelse
– Etterforskningsløftet inneholder to hovedgrep – systematisk læring og erfaringsutveksling, samt bedre etterforskningsledelse, sier Bruusgaard.
Om hvordan denne ledelsen skal skje i praksis, skriver Riksadvokaten:
«Riksadvokaten utreder for tiden spørsmålet om hvorledes rollen som fagmyndighet best kan utøves. Her er det særlig to aspekter som påkaller oppmerksomhet.
For det første styringen og prioriteringen av den samlede utviklingsaktiviteten. Dette fordrer en helhetlig oversikt over ulike initiativ og tiltak, og etablering av et kontaktpunkt ved Riksadvokatembetet som kan koordinere påtalemyndighetens aktiviteter.
For det andre ligger det til rollen som fagmyndighet å være både bestiller, løpende diskusjonspartner og beslutningstaker. En tilstrekkelig involvering i de ulike fasene av prosessen betyr at riksadvokaten kan avklare påtalemyndighetens engasjement i det enkelte tilfelle, og forebygge at fagmyndigheten blir en passiv mottager av ferdige produkter. Statsadvokater og påtalejurister må påregne aktiv deltakelse i faggruppene, samtidig som deres tilstedeværelse og graden av engasjement måtte tilpasses hvilke temaer som diskuteres.»
– Vi må kunne ivareta politijuristene på en mer strukturert måte enn i dag, sier Bruusgaard.