Nå skal BI tilby «jusøk»-master

– Dette er en helt ny profesjon. Mastergraden er en kombinasjon av juss, økonomi og finans. Undervisningen vil være todelt slik at studentene i hvert kurs oppøves i evnen til å se det juridiske rammeverket opp mot de økonomiske vurderingene. Denne måten å integrere fagene på er nytt i BI-sammenheng, sier Monica Viken, instituttleder ved institutt for rettsvitenskap og styring ved BI.

Behov for jusøk-studiet

I prosessen med å utvikle mastergraden, satte BI sammen et rådgivende styre der blant annet kommuneadvokaten og advokat- og konsulentfirmaer var representert. Bakgrunnen var å finne ut om markedet hadde behov for jusøk-studiet.

– Basert på samtaler med ulike markedsaktører mener vi at markedet trenger denne utdanningen. Mange bedrifter vil ha behov for ansatte med denne kombinasjonskunnskapen, fremfor å måtte ansette både en jurist og en økonom, mener Viken.

UiB-professor Ernst Nordtveit skulle gjerne sett at universitetet tilbød lignende utdanning.

– Jeg har ment i mange år at det er behov for slike kombinasjonsutdanninger, blant annet mellom juss og økonomi. Næringslivet, og også deler av offentlig forvaltning, vil kunne trenge folk som har kunnskap om økonomi og regnskap og som kan kombinere dette med den delen av jussen som er mest aktuell. De juridiske fakultetene har spilt kortene sine dårlig ved ikke å legge til rette for en slik utdanning, for eksempel ved en bachelorgrad i juss, sier Nordtveit

Ikke rettsvitenskap

Juridisk metode, selskapsrett, finans, økonomistyring, avgiftsrett og internasjonal handel er blant fagene det skal undervises i. I det siste studieåret velger studentene om de vil fordype seg i finans og finansieringsrett eller ledelse og arbeidsrett.

– Studentene vil blant annet være kompetente til stillinger som prosjektleder, finansdirektør og personalleder. Det tilbys liknende studier i Danmark og Sverige, og der ser man at kandidatene er populære i næringslivet og advokatbransjen, sier Viken.

– Det er likevel viktig å understreke at kandidatene ikke oppnår en mastergrad i rettsvitenskap, og kan dermed ikke jobbe som dommere eller advokater. Vi er veldig opptatt av å få frem at denne utdanningen skiller seg fra det ordninære masterstudiet i rettsvitenskap - denne utdanningen er noe helt nytt i Norge, presiserer instituttlederen.

– Hva slags tittel gir utdanningen? «Økonomijurist»?

– En synliggjøring av denne profesjonens egenart kan være å vise til at kandidaten får en utdanning i jusøk - som et eget begrep. Jeg er ikke så glad i å bruke benevnelsen jurist, for vi vil ikke at denne utdanningen skal forveksles med en mastergrad i rettsvitenskap, sier Viken.

Viken tror ikke jusøk-kandidater og de tradisjonelle juristene i utgangspunktet vil konkurrere om de samme jobbene.

– Jusøk-kandidatene vil ha mye kompetanse innen økonomi og jeg har mistanke om at de er kvalifisert for jobber som juristene ikke kan ta, sier Viken.

Nordtveit tror jusøk-kandidatene kan være bedre egnet til flere stillinger som jurister har i dag. Han peker særlig på saksbehandling innen bank og forsikring, samt enkelte stillinger i kommunene.

BI satser på juss

I tillegg til jusøk-masteren, inneholder mange av BIs studieprogrammer rettsvitenskapelige fag. Nylig ble det også kjent at BI og UiO har inngått en intensjonsavtale om jussamarbeid. Avtalen er en formalisering av den faglige kontakten som har vært mellom utdanningsinstitusjonene gjennom mange år.

– Avtalen bidrar til samarbeid om forskning og utvikling innen forskjellige rettsområder. Avtalen åpner også for å utforske mulighetene for et utdannings- og undervisningssamarbeid og for at studentene kan ta valgkurs på tvers av utdanningsinstitusjonene. Dette er per i dag ikke så lett å få til ettersom BI-studentene betaler studieavgift, men vi er enige om at dette er noe vi skal diskutere, sier Viken.

Studiereform

Nordtveit ledet en komité som utredet ny studieordning ved UiB. De foreslo muligheten for at man kunne ta bachelor i juss og kombinere det med master i andre fag som økonomi, ingeniørfag eller helsefag.

– Vårt forslag gikk ikke gjennom, men det arbeides videre med studiereform ved fakultetet, og det kan tenkes at dette kan gi grunnlag for løsningen vi foreslo. Endringene som nå er foreslått innebærer en styrkning av privatrettslige fag de tre første årene på studiet. Dette ville kunne kombineres med for eksempel økonomifag senere. Det beste ville være om en kunne få til et samarbeid med for eksempel Norges Handelshøyskole eller Høgskulen på Vestlandet for å legge til rette for slike kombinasjonsutdanninger.

Nordtveit mener det er viktig at det offentlige utdanningssystemet tilbyr denne kombinasjonsutdanningen, og at tilbudet ikke bare finnes på BI, der studentene må betale studieavgift for å ta utdanningen.