«NOU 2021: 9 - Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv», ble fremlagt like før sommeren i fjor. To av flere punkter det var uenighet om innad i utvalget, gjaldt definisjonen av arbeidstakerbegrepet og midlertidiges rett til fast ansettelse.

Utvalget ble ledet av Wiersholm-partner Jan Fougner.

– De forslagene vi har fremlagt i dag vil styrke rettighetene til arbeidstakerne, skriver arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) på departementets hjemmeside.

Flertallet i Fougner-utvalget ønsket for det første å innføre en ren treårsregel for å oppnå stillingsvern ved sammenhengende midlertidig ansettelse. I dag kreves det fire år hvis arbeidet er av midlertidig karakter, eller tre år i vikariater. I høringsrunden sluttet hele arbeidstakersiden opp om en ren treårsregel, begrunnet i beskyttelse av arbeidstaker og forenkling av reglene. En samlet arbeidsgiverside ville beholde dagens ordning, i hovedsak begrunnet i bedriftens behov for fleksibilitet.

Departementet har valgt å følge utvalgsflertallets anbefaling, og viser til at regjeringen har et uttalt mål om å styrke arbeidstakeres rettigheter. En innstramming av innslagstidspunktet til en ren treårsregel vil bidra til å styrke hovedregelen om fast ansettelse, heter det i proposisjonen.

Lovfester praksis

Når det gjelder definisjonen av arbeidstakerbegrepet, foreslo flertallet i Fougner-utvalget at dette skulle defineres mer spesifikt i lovteksten enn hva det er i dag. I dag defineres arbeidstakere som den som «utfører arbeid i annens tjeneste». Den nærmere finmaskingen av begrepet er overlatt til forarbeider og rettspraksis. Mindretallet i utvalget ønsket å beholde dagens ordning, mens flertallet ville kodifisere de tre mest sentrale vurderingsmomentene.

I høringsrunden fikk flertallets forslag bred støtte fra arbeidstakersiden, for å styrke det arbeidsrettslige vernet. Arbeidsgiverorganisasjonene viser til et ønske om å holde fast ved en dynamisk regel, som kan avklares i løpende rettspraksis.

Departementet har valgt å fremme et forslag basert på flertallsforslaget, samtidig som det understrekes at «arbeidstakerstatus fortsatt skal avgjøres etter en formålsorientert helhetsvurdering, der flere momenter enn de som fremgår av lovteksten vil kunne ha betydning».

Hele proposisjonen finner du her.