En av de få tingene man stort sett kan legge til grunn hvert eneste år når statsbudsjettet kommer, er at kaken vil være litt større enn året før, og at alle føler kakestykket de får er for lite også denne gangen.

Men innimellom alle de store tallene, ligger det mange små historier om hva som foregår på baksiden av den veldige justissektoren. I årets 352 sider lange og tettpakkede budsjett har Rett24, for at du skal slippe, blant annet lest

  • at voldsoffererstatningens samlede regresskrav overfor skadevoldere nå har passert én milliard kroner, og at det i 2017 kom inn skarve 67 millioner fra slike tilbakebetalingskrav.
  • at politiet får 148,2 millioner kroner til «datahaller». Hvilke data som skal puttes i disse hallene, sier budsjettet ikke noe om.
  • at Oslo tingrett skal få 2,1 millioner til å bygge et eget rom til å håndtere hemmeligheter når det kommer begjæringer som involverer gradert materiale.
  • at statens erstatningsansvar fra urettmessig straffeforfølgning ventes å passere 61 millioner kroner, opp fra bare 37 millioner for to år siden. Her gjør nok ikke minst enkelte kostbare Økokrim-saker et visst innhugg.
  • og at utgiftene til juridisk bistand i straffesaker til personer som har rett til advokatbistand forventes å bli 1,18 milliarder kroner.
  • At det skal settes ned et eget utvalg som skal se gjennom rettshjelpordningen

Helt overordnet er tallene i justiskapittelet slik:

  • Justisdepartementets driftsutgifter: Ned 23 millioner. Nedgangen skyldes at integrering er flyttet til Kunnskapsdepartementet.
  • Rettsvesenets driftsutgifter: Opp 84 millioner, eller 2,9 prosent
  • Kriminalomsorgens driftsutgifter: Ned 25 millioner, eller 2,5 prosent.
  • Politi- og påtalemyndighetens driftsutgifter: Opp rundt 800 millioner, eller 4,3 prosent. 

Regjeringen selv oppsummerer hovedsatsingene slik:

Politi og påtale

  1. 50 mill. kroner til politiet for å tillegge for å ansette flere polititjenestemenn, med helårsvirkning på inntil 200 millioner kroner i 2020
  2. Arbeid mot ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet, 24 millioner kroner
  3. Politiets arbeid mot arbeidslivskriminalitet, 5,2 millioner kroner

Domstolene

  1. Teknisk utstyr i domstolene, 13 millioner kroner
  2. Utrederenhet i Borgarting lagmannsrett, 8 mill. kroner
  3. Hemmelig-rom for å håndtere graderte opplysninger i Oslo tingrett, 2,1 millioner kroner

Straff

  1. Arbeidet i konfliktråd mot ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet, 16 mill. kroner
  2. Forebygge langvarig isolasjon av psykisk syke innsatte ved å etablere en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling ved Ila fengsel og forvaringsanstalt for innsatte med sterkt aggressiv atferd og psykiske lidelser, 18,3 millioner kroner
  3. Etablere en avrusingsenhet ved Bjørgvin fengsel, 11 millioner kroner
  4. Etablere et landsdekkende behandlingstilbud for innsatte dømt for seksuelle overgrep, 19 millioner kroner.

Annonse

Vårt skatteteam er i vekst og vi trenger flere på laget

Mange misfornøyde

Domstolsdirektør Sven Marius Urke uttalte i går til Rett24 at han var skuffet over budsjettet, og at planene om nedbemanninger står ved lag.

Fagforeningsleder for Politijuristene Sverre Bromander uttalte til Juristkontakt at han har store vanskeligheter med å se at Regjeringen tar utfordringene i strafferettspleien på alvor.

Leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, har regnet ut at 50 ekstra millioner til å ansette nye tjenestemenn i 2019 betyr en nedbemanning av norsk politi. Dette formodentlig basert på at det ligger an til et merforbruk i 2018 på rundt 200 millioner, som må hentes inn.

Leder av Norges Politilederlag sier til Politiforum at politiet er underfinansiert i forhold til ambisjonene.

Fornøyde advokater

Alle har formodentlig i bakhodet at det frem mot det endelige budsjettvedtaket i desember vil bli knallhard kamp i stortingskorridorene for å få flyttet millioner til alle gode formål. 

Blant de få som mandag virket fornøyde, var forøvrig Advokatforeningen, etter at salærsatsen ble økt med 1,96 prosent:

 – En økning på 20 kroner er bra, og det er hyggelig at vi nå er tilbake i det spor at man stort sett følger lønns- og prisutviklingen i samfunnet, sier Advokatforeningens leder Jens Johan Hjort, som snart skal i gang med sitt ordførerkandidatur for Høyre i Tromsø, til Advokatbladet.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det feilaktig at salærsatsen var justert med 2,9 prosent, det korrekte er 1,96 prosent.