Det ikke ubetydelige byråkratiet som knytter seg til offentlige anskaffelser er en utfordring for både innkjøpere og tilbydere. Ettersom terskelverdien for offentlige kunngjøringer har ligget urørt på 100.000 kroner siden 2006, er det i dag ikke mye offentlige virksomheter kan foreta seg uten å måtte gyve løs på utlysninger og anbudsrunder.
En ren inflasjonsjustering fra 2006 tilsier at terskelverdien skulle økt til rundt 170.000 kroner, men da anskaffelsesutvalget i 2023 leverte sin NOU, ble det klart at de vil slippe opp langt mer.
Følger opp utvalget
Anskaffelsesutvalgets mandat var å forenkle regelverket for offentlige anskaffelser, og i NOU'en professor ved UiB Halvard Haukeland Fredriksen overrakte i 2023 skrev utvalget skrev:
«Terskelen på 100.000 kroner kom inn i anskaffelsesregelverket i 2006, og en ren inflasjonsjustering tilsier at den heves til om lag 160.000 kroner. Ønsket om å få ned transaksjonskonstandene knyttet til mindre anskaffelser tilsier imidlertid etter utvalgets syn at den heves mer enn dette. Samtidig er ikke utvalget beredt til å gå fullt så langt som i Danmark, som i praksis har unntatt vare- og tjenestekontrakter under 750.000 norske kroner (500.000 danske kroner) fra det nasjonale anskaffelsesregelverket. Etter utvalgets syn kan et passende innslagspunkt for loven være 300.000 kroner. Utvalget tilføyer at dette innslagspunktet bør inflasjonsjusteres ved jevne mellomrom, for å unngå at terskelen reelt sett senkes for hvert år som går.»
I en proposisjonen som ble fremmet onsdag, skriver næringsdepartementet:
«Departementet vurderer, i likhet med utvalget og flertallet av høringsinstansene, at anskaffelsesloven bør avgrenses mot de minste anskaffelsene. Selv om departementet vil vedta forenklede regler under EØS-terskelverdi i forskrift, vil det fortsatt oppstå transaksjonskostnader i forbindelse med en anskaffelse, både for oppdragsgiver og leverandør. Etter departementets vurdering er det sannsynlig at transaksjonskostnadene, ved de minste anskaffelsene, ikke vil veies opp av fordelene ved å følge de forenklede reglene som skal vedtas under EØS-terskelverdi.»
Flere ville ha enda høyere terskel
I høringsrunden som ble avholdt i fjor, var det en rekke aktører som ønsket å heve terskelverdien mer enn de 300.000 som ble foreslått av utvalget. Blant disse var Regjeringsadvokaten, som skrev:
«Som utvalget trekker frem, har man i Danmark i praksis unntatt vare- og tjenestekontrakter under 750.000 kroner fra det nasjonale anskaffelsesregelverket. Utvalget skriver at den ikke finner grunn til å gå fullt så langt som i Danmark, men begrunner ikke hvorfor 300.000 kroner er et riktig «balansepunkt».»
Advokatfirmaet Haavind var inne på det samme, og skrev::
«Utvalget har sett hen til at man i Danmark i praksis har unntatt vare- og tjenesteanskaffelser under 500.000 DKK (ca. 750.000 kroner) fra anskaffelsesregelverket, men har uten nærmere begrunnelse konkludert med at det vil være å gå for langt å heve grensen tilsvarende i Norge», skriver Haavind.
I proposisjonen svarer departementet at høyere terskelverdi kan ha bivirkninger som svekket konkurranse, økt korrupsjon og mindre innovasjon. Og videre:
«Etter departementets vurdering er det derfor stor usikkerhet knyttet til å heve innslagspunktet ut over det som er foreslått av utvalget, før vi har erfaringer med fordelene og ulempene ved et høyere innslagspunkt, og med det kommende forenklede regelverket for anskaffelser under EØS-terskelverdi.»
Hyppigere justering
Den nåværende terskelverdien har som nevnt blitt spist av inflasjon siden 2006, og for å hindre en gjentakelse av dette mener departementet at innslagspunktet heretter bør justeres med jevne mellomrom. Til sammenligning justeres EØS-terskelverdiene annet hvert år.
Noen nærmere lovregulering av dette fremmes imidlertid ikke i denne omgang.
Lovforslaget inneholder også flere andre endringer i regelverket, blant annet en ny bestemmelse om adgangen til å ta hensyn til sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser.
Hele proposisjonen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)