Det kan virke fjernt, men vi møter dem hele tiden. Juridiske problemstillinger. I en travel hverdag oppdager vi et brev i bunnen av postkassa – et inkassovarsel for en tjeneste vi trodde vi hadde avsluttet. Bruktbilen stoppet før den rullet ut av parkeringsplassen. NAV ber om tilbakebetaling av en allerede oppbrukt ytelse. En aldrende slektning har takket ja til en telefonselger, uten å skjønne hva de gjorde. Ungen forteller at de nok en gang satt og tegnet når de egentlig skulle fått spesialundervisning. Flere vakter mangler på lønnslippen, denne måneden også.

Telefonkøer. Taffelmusikk. «Har du sjekket nettsiden vår?» Ja, det har du. Og nilest side opp og side ned, med fotnoter – små bokstaver som like gjerne kunne vært på gresk.

Rettsliggjøring

Rettsliggjøringen av samfunnet. Det er dette det ofte betyr i praksis. Rettighetene dine er stadig flere. Å få dem oppfylt krever derimot tid, oversikt og overskudd. Er saken ille nok, har vi i teorien en rettshjelpsordning som skal gi deg en våpendrager på statens regning. En advokat som taler din sak. I praksis er dette bare tilgjengelig i en håndfull sakstyper, av en alvorlighetsgrad som krever prosess. Rettssak. Svært mange saker kunne vært løst av en enkel samtale med en advokat. Hjelp til å sende et brev, eller ta en telefonsamtale. Hjelp til å vite hvilke kamper det er verdt å ta. Alt for mange saker blir imidlertid aldri løst. I stedet blir inkassokravet betalt. Bilen blir vraket. Pengene tilbakebetalt til NAV.

Tilbake sitter man med en uggen følelse av ikke å ha blitt behandlet riktig. En følelse av at systemet ikke fungerte. Slik ender det for mange av oss. For de av oss med minst overskudd i hverdagen. De av oss med dårligst råd.

En førstelinjetjeneste ville kunnet hjelpe svært mange. Opptil én time med advokat, for alle med behov, i hele landet. Betalt av det offentlige. Et prøveprosjekt ble gjennomført i 2011. Erfaringene fra de 40 forsøkskommunene var positive. Sakene ble løst, eller klientene ble sendt videre i riktig retning. Prislappen for en videreføring på nasjonal skala? Rundt 100 millioner kroner i året var anslaget den gang. Til sammenligning fikk politiet 400 millioner kroner ekstra i revidert statsbudsjett nå i mai.

Ny undersøkelse

Advokatforeningen har akkurat ferdigstilt en undersøkelse av grunnlaget for en førstelinjetjeneste på nasjonal skala. Rapporten viser hvordan advokater er spredt utover landet, der hvor folk bor. Hele 76 prosent av allmennadvokater kunne tenkt seg å delta i en førstelinjetjeneste, og de reiser gjerne til nabokommunen. Andelen som vil delta er størst på mindre steder. Noen oppgir riktignok at de umulig kan få praksisen til å gå rundt med den lave rettshjelpsatsen, og derfor må avstå fra å bidra. Det store flertallet er imidlertid klare for innsats. Dette fordi de vet at behovet er enormt. Advokater møter disse problemene daglig. Folk kommer på kontoret. De lurer på om de har en sak, om de har retten på sin side. Noen kommer nærmest med lua i hånda. Råd blir gitt gratis. Noen blir sendt hjem slukøret. Flertallet dukker kanskje aldri opp på kontoret.

Advokatene ønsker å bidra. To tredjedeler av allmennadvokater oppgir i vår lønnsundersøkelse at muligheten til å hjelpe enkeltmennesker med deres rettigheter var en viktig grunn til deres valg av arbeidssted. På direkte spørsmål sier de at de er klare til innsats. Modellen finnes. Erfaringene er gode. Det er rett og slett bare å sette i gang.