De siste årene har norsk kriminalomsorg vært gjenstand for økende kritikk. Gjentatte avsløringer av dårlige soningsforhold, isolasjon og andre inngrep overfor innsatte har skapt overskrifter og reist spørsmål ved hvorvidt Norge lever opp til sine menneskerettslige forpliktelser. Kritikken nådde et nytt høydepunkt da Høyesterett i storkammer fastslo at staten har krenket Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 3 ved å utsette innsatte i Bergen fengsel for rutinemessige nakenvisitasjoner.
Denne dommen føyer seg inn i en lengre rekke av varslinger om urovekkende forholdene i norske fengsler, noe som stiller krav til handling. Med dette som bakteppe, er spørsmålet om innføring av en advokatordning blitt mer aktuelt enn noensinne.
Frivillig innsats
Jussbuss mener, sammen med flere andre på feltet, at innføringen av en advokatordning i fengslene er et viktig steg mot å styrke innsattes rettssikkerhet. For det første vil ordningen kunne bidra til å sikre soningsforhold i tråd med menneskerettighetene. Høyesterettssaken om menneskerettighetsbrudd i Bergen fengsel er neppe et isolert tilfelle – trolig finnes det store mørketall når det gjelder menneskerettighetsbrudd i norske fengsler. Våre klienter i Jussbuss rapporterer jevnlig om situasjoner hvor vi vurderer risikoen for menneskerettighetsbrudd som høy.
Uten den frivillige innsatsen fra jusstudenter og advokater, ville mange av disse sakene aldri ha blitt avdekket eller fulgt opp. Det er problematisk at det i dag er frivillige som må avdekke slike saker, når det egentlig er statens ansvar å sikre at menneskerettighetene overholdes.
En advokatordning er ikke bare nødvendig for å avdekke potensielle menneskerettighetsbrudd, men også sikre at innsatte får juridisk bistand i saker av stor velferdsmessig betydning. Vi lever i et samfunn der rettsliggjøringen stadig øker, noe som betyr at enkeltpersoner i større grad trenger juridisk bistand for å kunne avklare og hevde sine rettigheter – både utenfor og innenfor fengselsmurene.
Stor velferdsmessig betydning
Innsatte, som ofte befinner seg i en sårbar posisjon med begrensede ressurser, har et særlig behov for tilgang til juridisk bistand for å kunne ivareta sine rettigheter. En rettshjelpsundersøkelse fra Ullersmo fengsel i 2018 viser at innsatte i gjennomsnitt hadde 3,8 juridiske saker hver. Denne problemfrekvensen var høyere enn i alle tidligere undersøkelser, uavhengig av befolkningsgruppe. Over en fjerdedel av sakene var ikke-erkjente, noe som betyr at de innsatte ikke visste at de hadde juridiske problemer. Hele 90 prosent av sakene ble vurdert å ha en middels eller stor velferdsmessig betydning. Innsatte med stort rettshjelpsbehov delte fellestrekk som lav inntekt, lite utdanning og svak tilknytning til arbeidslivet.
For å sikre at innsatte får avklart og hevdet sine rettigheter, inkludert menneskerettighetene, er det viktig å etablere en velfungerende advokatordning. Jussbuss mener at en advokatordning må tilby rådgivning i alle juridiske saker innsatte kan stå overfor. I tillegg bør det gis ytterligere bistand i saker som er av stor velferdsmessig betydning og gjelder mange innsatte, som utelukkelse, tvangsbruk, prøveløslatelse, helse og kontakt med pårørende.
Stortingets anmodning
Behovet for en advokatordning i norske fengsler er kritisk og påtrengende. Den nåværende situasjonen, hvor innsatte er avhengige av frivillige initiativer for å få nødvendig rettshjelp, er uholdbar. Justisministeren og regjeringen står ansvarlige for dagens forhold, inkludert de potensielle menneskerettighetsbruddene som har blitt avdekket. Det er på tide at de lytter til varslene fra alle oss som jobber på feltet om at rettssikkerheten til innsatte ikke ivaretas slik situasjonen er i dag.
En systematisk og statlig finansiert advokatordning må på plass, og den må være operativ innen 1. januar 2025 - slik Stortinget ba om i desember 2023. Det handler ikke bare om rettferdighet, men om å sikre at norske fengsler fungerer i tråd med grunnleggende rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter.
