.jpg.jpeg?quality=85)
I 2017 og 2018 slo Trygderetten flere ganger fast at norsk praksis var ulovlig. Disse kjennelsene ble verken anket eller etterlevd av NAV. Men da Trygderetten den 19. november 2018 varslet at de vurderte å gå til EFTA-domstolen med saken, ble det fart i forvaltningen.
Dette fremkommer i en tidslinje regjeringen publiserte onsdag:
27. november 2018 gir NAV Arbeids- og sosialdepartementet en foreløpig orientering om brevet de har fått fra Trygderetten.
20. desember 2018 ber NAV om et møte med departementet for å diskutere saken.
18. januar 2019 holdes møtet.
24. januar 2019 sender NAV etatens videre strategi til departementet. Der fremkommer det at en helt sentral målsetting var å unngå behandling i EFTA-domstolen. I brevet skriver NAV blant annet:
«Det bemerkes imidlertid at NAV ikke kan ha noen reell mulighet til å påvirke en eventuell beslutning fra Trygderettens side om å forelegge saken for EFTA-domstolen. Det antas likevel at en endring som bringer NAVs praksis nærmere Trygderettens syn minsker sannsynligheten for at retten kommer til å anmode EFTA-domstolen om en uttalelse. Direktoratet ønsker derfor å tilpasse fremtidig praksis slik at forordningens artikkel 21 ikke bare anvendes på stønadsmottakere som er bosatt i andre EØS-land, men også vurderes i saker der mottakeren bor og arbeider i Norge.
(...)
Etter direktoratets syn vil det også være å foretrekke at man endrer norsk praksis i stedet for å få en avgjørelse fra EFTA-domstolen. Vi bygger vår oppfatning på at norske myndigheter, ved å endre praksis i større grad vil ha muligheten for selv å vurdere hvilken betydning et midlertidig utenlandsopphold skal ha for retten til de aktuelle ytelsene enn om vi får en uttalelse fra EFTA-domstolen om betydningen av forordningens artikkel 21.
(...)
Den vesentlige forskjellen på Trygderettens og NAVs oppfatning synes etter dette først og fremst å være forståelsen av anvendelsesområdet for forordningens artikkel 21. NAV har langt på vei avgjort de aktuelle sakene utelukkende etter folketrygdlovens bestemmelser uten å vurdere forordningens artikkel 21. Trygderetten på sin side later til å mene at retten til å motta kontantytelsen følger direkte av artikkel 21.
(...)
Direktoratet er kommet til at norske myndigheters mulighet til selv å vurdere grensene for handlingsrommet er større dersom man på eget initiativ ved i større grad å anvende forordningens artikkel 21, endrer praksis slik at den kommer mer i samsvar med Trygderettens syn. Dersom saken forelegges EFTA-domstolen vil vi kunne få en avgjørelse som definerer handlingsrommet snevrere. Dette vil kunne føre til at Norge må utbetale de aktuelle ytelsene i utlandet i større grad enn om norske myndigheter selv fastlegger rammene for disse utbetalingene.»
22. februar 2019 var det ifølge tidslinjen uformell kontakt mellom NAV og departementet om brevet fra 24. januar, før departementet den 5. mars gir sin tilslutning til at praksis endres.
21. juni 2019 melder NAV til departementet at praksis er justert, og at endringen «vil få virkning fremover i tid».
30. august 2019 ser det imidlertid ut til å gå opp for NAV at saken vil kunne få betydning også bakover i tid, og at det da vil kunne være straffesaker involvert. NAV skriver:
«Ettersom vi ser at spørsmålet vil kunne få betydning for et større antall saker enn vi i første omgang forutså, ønsker vi et møte med departementet så fort som mulig.»
Deretter holdes det møter 13. september, 18. oktober og 22. oktober. Det er ikke fremlagt referater fra disse møtene. Riksadvokaten har selv opplyst at han ble orientert 16. oktober.
Så, til slutt, søndag 27. oktober 2019, skriver NAV brevet der etaten konkluderer med at praksis, som så langt etaten kan se har «vært i tråd med hva som har vært lagt til grunn av påtalemyndigheten, domstoler og tidligere Trygderetten», er feil. Etaten gjør her en drøfting av EØS-retten før og etter implementeringen av den nye trygdeforordningen i 2012, og konkluderer med at praksis ikke ble lovstridig før den nye ordningen trådte i kraft.
Som Rett24 omtalte onsdag, har Riksadvokatembetet bedt om en grundigere redegjørelse for akkurat dette juridiske standpunktet.
