Høyesterett kom i dag til at Stortinget ikke pliktet å fatte ACER-vedtaket med 3/4 flertall. Førstvoterende Knut Erik Sæther fremhevet blant annet at ACER ikke kan fatte vedtak om for eksempel tildeling av konsesjon, bygging av nye strømkabler eller prisen på strøm, og at den myndigheten som er overført derfor «ikke gjelder de store samfunnsmessige valgene».

Nei til EU har argumentert for at vedtak fra ACER indirekte kan påvirke strømprisene, men Høyesterett mener at en slik effekt uansett ikke kan være annet enn marginal, sett i lys av det som uansett følger av naturlige fluktuasjoner i det eksisterende kraftmarkedet, som følge av for eksempel værforhold og gasspriser.

Annonse

JAG Assistanse søker juridisk rådgiver i 100% stilling

Enstemmig

Førstvoterende skriver:

«Jeg er enig i Nei til EUs understreking av at dette er et viktig samfunnsområde. Kraftforsyning og -overføring er med rette fremhevet som vitale funksjoner for hele samfunnet. Men den myndigheten som er overført til ESA ved Stortingets samtykke til innlemmelsen av den tredje energimarkedspakken i EØS-avtalen, gjelder ikke de store samfunnsmessige valgene, som spørsmål om å bygge utenlandskabler, bestemme eksportrestriksjoner eller fastsette strømpriser. Myndighetsoverføringen har heller ikke mer indirekte nevneverdig betydning for strømprisene og energisituasjonen i Norge. Den overførte myndigheten knytter seg til fastsetting av praktiske og funksjonelle løsninger for å få strømforsyningen til å virke best mulig over landegrensene når landene ikke blir enige seg imellom. Dette begrenser den samfunnsmessige og politiske betydningen av selve myndighetsoverføringen.»

En sentral kilde til Høyesteretts drøftelse er betenkningen som ble avgitt i 2021, i forbindelse med tilslutningen fil fjerde jernbanepakke. Høyesterett skrev der at Stortinget gjennom lang tid, og oftest enstemmig, har brukt § 26 annet ledd ved myndighetsoverføringer som har vært ansett som lite inngripende, slik at dette nå anses som gjeldende rett.

I likhet med betenkningen fra 2021, er Høyesterett også denne gangen enstemmig.

Ikke tvil

I den konkrete vurderingen skriver Høyesterett at dette ikke er myndighetsoverføring i tradisjonell forstand, og at den heller ikke ligger i kjernen av begrepet, ettersom den dreier seg om å legge myndighet til ESA, som ikke kan fatte vedtak med direkte virkning for norske borgere. Retten skriver:

«Jeg har tidligere konkludert med at dette må bedømmes som myndighetsoverføring. Det er imidlertid ikke tale om myndighetsoverføring i tradisjonell forstand, og den ligger heller ikke i kjernen for hva som kan regnes som slik overføring. RME har en uavhengig stilling, men tjenestemennene i RME er underlagt norsk lovgivning så som statsansatteloven, forvaltningsloven og straffeloven. RMEs vedtak kan bringes inn for Energiklagenemnda og for norske domstoler. Selv om Kongens – regjeringens – instruksjonsmyndighet er avskåret, er en rekke sider ved RMEs virksomhet fortsatt underlagt Grunnloven og norsk lovgivning for øvrig. Dette gjør at vi er i ytterkant av hva som kan regnes som myndighetsoverføring, noe som i seg selv taler for at myndighetsoverføringen bare er lite inngripende.»

«Samlet sett er det ikke tvil om at myndighetsoverføringen ikke er mer enn lite inngripende», heter det i konklusjonen.

Annonse

Universitetslektor i rettsvitenskap – 1-2 stillinger

– Vi skal fortsatt kjempe

– Jeg er glad for at Høyesterett har bekreftet at Stortinget brukte rett fremgangsmåte da de vedtok å innlemme tredje energipakken i 2018 med vanlig flertall. Vi har hatt god og grundig rettsprosess, som endte med at Høyesterett behandlet saken i plenum. Det er nyttig at vi nå har fått de prinsipielle avklaringene som kommer i denne omfattende dommen, sier statsminister Jona Gahr Støre (Ap) til NTB.

Nei til EU sier at det var viktig å reise saken for Høyesterett.

– Vi skal fortsatt kjempe for å ha politisk kontroll så langt det er mulig over det norske strømmarkedet, sier leder Einar Frogner til NTB.

Dommen finner du her.