Kjernen i saken er om Norges tiltredelse til EUs såkalte tredje energimarkedspakke avstår suverenitet i en slik grad at det skulle vært vedtatt med 3/4 flertall.
Da Høyesterett i plenum avsa dom i Acer-saken i vinter, dreide saken seg kun om søksmålsadgangen. Temaet var hvilke begrensninger som følger av Grunnloven § 89 om domstolskontroll og tvisteloven § 1-3, jf. § 1-4 om hva slags saker som kan reises for domstolene.
Flertallet kom til at ingen av bestemmelsene hindret Nei til EUs søksmål.
«Etter mitt skjønn strider det mot åpenbare rettsstatshensyn om domstolene ikke under noen omstendigheter skulle kunne prøve om et politisk flertall holder seg innenfor Grunnlovens grenser på et område som dette», skrev Kallerud i sitt flertallsvotum.
Realiteten behandlet først nå
Plenumsaken berørte med andre ord ikke realiteten i tvisten. Det er dette Oslo tingrett nå har behandlet, og gitt staten fullstendig medhold. Tingretten skriver blant annet:
« Nei til EU har anført at ACER-ESA-RME-modellen er en «by-pass»-ordning; ESA kopierer ACERs vedtak, slik at det i realiteten er ACER som treffer vedtak som er bindende for norske virksomheter.
Retten kan ikke se at anførselen er holdbar. EØS-avtalen er bygget opp slik at EU-retten skal speiles nasjonalt gjennom EFTA-organer. Selv om Norge vil være forpliktet til å treffe likelydende vedtak som i EU, er det prinsipielt en «avgjørende forskjell på å være herre over det siste, avgjørende skritt som er nødvendig for å skape nye forpliktelser for landets borgere, og å gi slipp på denne «kontrollmuligheten»», jf. St.prp.nr. 100 (1991-92) side 337.»
Retten mener videre at den reelle samfunnsmessige betydningen av den konkrete myndighetsoverføringen er liten, og peker på at det foreløpig ikke er truffet noen vedtak av ESA hjemlet i myndighetsoverføringen.
Nei til EU har underveis videre anført at at det er kumuleringen av myndighetsoverføring over tid som er avgjørende, men helle rikke her får de gehør. Tingretten skriver:
«Videre mener Nei til EU at det samlet sett er skjedd en kumulasjon av myndighetsoverføring som, dersom alt var presentert under ett, vil være over terskelen for «lite inngripende».
Retten bemerker i denne sammenheng at de tidligere energimarkedspakkene ikke inneholdt andre elementer av myndighetsoverføring. Da myndighetsoverføringen i tredje energimarkedspakke ble vurdert, var det derfor ikke noe å kumulere med.»
Ikke tvilsomt
– Staten er fornøyd med at Oslo tingrett mener at Stortinget ikke brøt Grunnloven da det i 2018 samtykket til tredje energimarkedspakke og ACER.
Tingretten har slått fast at den myndighetsoverføringen som skjedde til EFTAs overvåkningsorgan i forbindelse med samtykket er «lite inngripende», og at det var tilstrekkelig med et alminnelig flertall etter prosedyren i Grunnloven § 26 annet ledd, og at det ikke var nødvendig å følge prosedyren i Grunnlovens § 115 som forutsetter tre fjerdedels flertall, sier Lisa-Mari Moen Jünge fra Regjeringsadvokaten.
Hun har representert staten i saken, sammen med regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.
– Vi har merket oss at tingretten gir uttrykk for at den ikke finner Stortingets grunnlovsforståelse tvilsom på noe vis, sier Jünge.
Tingretten skriver at selv om den ikke har vært i tvil om resultatet, så skal Nei til EU likevel fritas for statens sakskostnader. Begrunnelsen er sakens prinsipielle karakter og styrkeforholdet mellom partene.
Nei til EU-leder Roy Pedersen opplyser til NTB at organisasjonen om kort tid vil avgjøre om dommen skal ankes.
– Rekordhøye strømpriser, uten at regjeringen griper inn, viser at tilslutningen til Acer og EUs tredje energimarkedspakke får store konsekvenser for norske husholdninger, og spesielt den kraftkrevende industrien, sier Pedersen i en pressemelding.
Hele dommen kan lastes ned her.
